Naturforvaltning:

En større, nylig publisert undersøkelse viser at påviste dødsfall hos visse artsgrupper, deriblant rovfugler, i større grad var forårsaket av mennesker enn av naturlige årsaker. Den viktigste årsaken til dødelighet var elektrokusjon (40,5 %). Dette er noe av grunnen til at vindkraft- og nettprosjektene i Finnmark er forbundet med bekymring og et stort statlig ansvar. Den kunnskapen vi har om fuglelivet i Finnmark og om konsekvensene av inngrep i denne størrelsesordenen, tilsier at nasjonale miljømål og miljølovgivning utfordres. 

Selv om bare en håndfull av de omsøkte prosjektene i «Kraft- og industriløftet for Finnmark» skulle få konsesjon, vil det samlet sett være det største naturinngrepet som noensinne er gjennomført i Norge. Fugleforekomstene av mange arter er store i Finnmark, og for noen arter finner vi hovedutbredelsen her. NVE må derfor stille bedre og mer detaljerte krav enn det som har vært vanlig i slike planprosesser.

For at de reelle konsekvensene av de planlagte vindkraftanleggene skal komme fram er det helt nødvendig med et godt utredningsprogram tilpasset de arktiske forholdene i Finnmark. Organisasjonene har i et omfattende felles innspill sagt noe om hva vi mener vil ivareta de særegne behovene for Finnmark og forbedre kvaliteten på utredningsprogrammene i hver enkelt sak:

• Det bør stilles krav til minimumstid i felt for å sikre god kvalitet på kartleggingen.
  
  
• Krav til kartlegging over flere sesonger er nødvendig for å korrigere for sesongvariasjon og avdekke arealkrevende arters bruk av området.
  
  
• Det bør være et krav at utredninger, analyser og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk, og gjennomføres av personer med oppdatert relevant faglig og dokumentert kompetanse innen ulike artsgrupper (inkludert moser, lav, sopp og insekter) og arktisk økologi.

• Det bør gjennomføres uavhengig kvalitetskontroll og stikkprøver av konsekvensutredningene i tråd med Miljødirektoratets anbefaling om nye utredningskrav.

• Tydelig framstilling av planområdets overlapp med INON-områder i de ulike kategoriene, og tap av INON-areal som følge av eventuelt gjennomført utbygging.

• Tydelig framstilling av planområdets overlapp med naturtyper på norsk rødliste for naturtyper.

• Kartlegging (der det mangler) og kvalitativ vurdering av friluftslivsverdier i områdene. I tillegg til registreringer fra nasjonale databaser må det gjøres en vurdering av områdets egnethet og bruk til tradisjonelt og enkelt friluftsliv, som ferdsel og telting utenfor sti, jakt, fiske, sanking med mer.

• Effekter for verneverdiene i vernede vassdrag og nedbørsfelt må vurderes. Karbonregnskap som vurderer tap av naturlig karbonbindingsevne i naturområdene som blir direkte berørt.

• Påvirkningen av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet vil bli utsatt for, i tråd med naturmangfoldloven § 10.
  
  Les BirdLife Norge uttalelse til vindkraftplanene her.