Naturforvaltning:

BirdLife Norge er glade for at mange vindkraftprosjekt i Finnmark er stanset. Også vi har brukt mye tid på å stoppe vindkraftindustrien i Finnmark, og vindkraftverket Davvi er blant prosjektene nå lagt vekk. Bare skrinleggingen av dette prosjektet sparer finnmarksnaturen for 170 vindturbiner, der også infrastruktur og havneutbygging for å få turbinene fraktet, ville ført til store naturinngrep.

Regjeringen har imidlertid bedt NVE prioritere konsesjonssaker i Finnmark, og 11 vindkraftverk vurderes videre. Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, BirdLife Norge og Norsk Friluftsliv har allerede bedt Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om et møte, og BirdLife Norge har også på eget initiativ påpekt hva som står på spill.  

(For) få ornitologiske undersøkelser i storslåtte Finnmark

I Finnmark finnes det områdene med bestandstettheter av fugler som langt på vei er unike i norsk og internasjonal målestokk, ofte med mange rødlistede og/eller sårbare fuglearter. BirdLife Norge har studert fuglelivet i Finnmark gjennom flere tiår. På generell basis huser areal i Finnmark ofte solide tettheter av bl.a. ryper, vadere og ender.  Som kjent er Finnmark også særdeles viktig for arealkrevende arter som jaktfalk (sårbar, VU) og snøugle (kritisk truet, CR), sistnevnte med store årlige variasjoner.

Samtidig er arealene i Finnmark enorme, faktisk dekker Finnmark 15 prosent av Norges areal og er dobbelt så stort som Troms. Dette fører til at de aller fleste områdene er lite kartlagt med tanke på ornitologiske verdier og annet naturmangfold. Mesteparten av de registrerte fugleobservasjonene i Finnmark er konsentrerte rundt kysten og langs vei. Tidligere ikke-kartlagte områder kan ha ekstremt høye tettheter av hekkende fugler, og ofte med en stor andel rødlistede arter. Og riktig nok: Etter det vi kan finne er den ornitologiske kunnskapen i de aktuelle planområdene svært liten.

Siden kjennskapen til områdene er dårlig, og svært lite ligger inne i Artsdatabankens systemer, så er det stor fare for at områder nå bygges ned med for dårlig kunnskapsgrunnlag.

Kartleggingen må gjøres riktig!

Etter vår mening er det helt nødvendig at feltarbeidet foregår over flere år. Det er betydelig variasjon i forekomst og hekkesuksess i fjellet, knyttet til næringsgrunnlag, snødekke og værforhold. I enkelte år kan store deler av bestandens hekking mislykkes, og områder som i utgangspunktet er rike hekkeområder med store tettheter av fugl kan da være nærmest tomme. Bestandene av mange fjellfugler fluktuerer fra år til år, bestemt bl.a. av smågangersykluser og andre mer ukjente og tilfeldige faktorer.

Det er også viktig at undersøkelsene gjøres på riktig måte, av personell med tilstrekkelig ornitologisk kompetanse; ikke bare hva artsbestemmelse angår, men med innsikt nok til å vurdere svakheter med eget arbeid. Spillperioden for de fleste fjellfugler er fra snøsmeltingen begynner til et stykke inn i rugeperioden. For de fleste områdene betyr det at hovedkartleggingen må utføres i første halvdel av juni, som i de fleste år vil være den gunstige tiden for taksering av fjellfugler (vadere, ryper, ender, småfugl m.m.).

Jo lengre inn i rugeperioden en kommer jo vanskeligere er det å få et godt bilde på hekkebestanden. Dette skyldes først og fremst at de rugende fuglene trykker hardt. Hos polygame fuglearter (har flere partnere) forlater ofte den spillende parten hekkeområdene tidlig. Når reirene klekkes ut i juli er fuglene lettere å registrere igjen, men da har en mistet alle de fuglene som har hatt mislykket hekking.

Stor bekymring for tap av naturarven

De raske, menneskeskapte klimaendringene er allerede godt i gang, og arktiske områder påvirkes sterk. Det er mange måter å møte endringene på. Bevaring av natur er spesielt viktig for å holde karbon i bakken og for å ha en natur som kan håndtere skiftet best mulig. Endringer i forbruk og atferd må også høyt opp på agendaen, for det er slettes ingen naturlov at vi kan fortsette å forbruke energi i dagens omfang, der den fossile energien har vært en driver i både klimaendringer og naturtap.

Stortinget har sagt at det skal legges mer vekt på konsekvensutredninger og natur ved utbygging av fornybar energi. Dette er også i tråd med Naturavtalen og forpliktelsene Norge har tatt på seg der. Også fornybardirektivet til EU understreker betydningen av å ikke lokalisere ny energiutbygging til områder der den vil ha vesentlig miljøpåvirkning. «Grått» areal som vanskelig kan restaureres må prioriteres og identifiseres fremover.

Dette vil være riktig bruk av tid og ressurser, all den tid det allerede nå er klart at de fleste eller alle prosjektene som ligger til vurdering, må avslås.