Naturforvaltning:

En intakt og artsrik natur gir oss livsviktige naturgoder, samtidig som den er ett av våre viktigste verktøy for å bremse klimaendringene og konsekvensene av dem. Klima- og naturkrisen må sees i sammenheng, og fokus må være på løsninger som tjener både natur og klima. 

Norge er Europas største vannkraftprodusent: Vi står for mer enn halvparten av Europas regulerbare vannkraft, og om lag 70 prosent av elvene er regulert med omfattende miljøkonsekvenser. Den fornybare energien må brukes klokt, og ikke sløses med.

Bruk «grått» areal!

Tiltak som effektiviserer og reduserer bruken av energi bør være førsteprioritet i arbeidet med å frigjøre ytterlige fornybar kraft som kan erstatte fossil energi. BirdLife Norge vil ikke akseptere mer energiutbygging som går på bekostning av bestander av enkeltarter, leveområder og intakte økosystem.

Nedbygget areal («grått» areal») som vanskelig kan restaureres må prioriteres til fornybar energiutbygging. Vind- og solenergi kan også etableres på bygninger, ved veier o.l.

Konsekvensene for fugler ved vindkraftutbygging

Det er avgjørende hvor vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur plasseres. Påvirkningsgraden er steds- og artsspesifikk. Steder med store konsentrasjoner av fugler eller med sårbare arter, må unngås i all utbygging. "Flaskehalsene" for trekkende fugler ved våtmark og kyst, og steder der topografien gjør at fuglene trekker konsentrert, er steder der vindkraft kan gjøre spesielt mye skade. 

Slik påvirker vindkraft fuglene:

• Kollisjonsrisiko
  Fugler med nedsatt evne til manøvrering og fugler som bruker mye tid i lufta i visse høyder, er spesielt utsatt for kollisjoner. Ørner, våker, ryper, enkelte type sjøfugler (bl.a. måker) er regnet som utsatt for kollisjoner. Økt dødelighet fører til bestandsreduksjon, særlig for arter som formerer seg sent og får få avkom, og/eller som har andre utfordringer knyttet til bestandsutviklingen.
• Forstyrrelser og forringelse av leveområder.
  Direkte forringelse er for eksempel inngrep i skog, våtmark og andre arealbeslag. De indirekte følgene for enkelte arter kan være færre tilgjengelige byttedyr, unnvikelse som følge av de tekniske inngrepene, mer fallvilt som påvirker tilstedeværelsen av rovvilt m.m. 
• Barriere-effekter for trekkende og næringssøkende fugler
  Slike barriere-effekter kan føre til at fugler på næringssøk på trekk må fly lengre og være lengre borte fra unger, eller at trekkveier blir forlenget.  

Du kan støtte vårt arbeid ved å bli medlem!

Her donerer du til BirdLife Norges arbeid