Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

BirdLife Norge sier nei til vindkraft i naturområder

Bare ved å se på klima og naturmangfold som deler av de samme komplekse systemene kan vi finne løsninger som bremser klimaendringene og stanser tapet av naturmangfold. Tiltak for å begrense klimaendringene og ta vare på naturen må komme raskt og gå hånd i hånd. Derfor sier BirdLife Norge nei til mer vindkraft i norsk natur.

Av Martin Eggen

Publisert 30.07.2024

En intakt og artsrik natur gir oss livsviktige naturgoder, samtidig som den er ett av våre viktigste verktøy for å bremse klimaendringene og konsekvensene av dem. Klima- og naturkrisen må sees i sammenheng, og fokus må være på løsninger som tjener både natur og klima. 

Norge er Europas største vannkraftprodusent: Vi står for mer enn halvparten av Europas regulerbare vannkraft, og om lag 70 prosent av elvene er regulert med omfattende miljøkonsekvenser. Den fornybare energien må brukes klokt, og ikke sløses med.

Bruk «grått» areal!

Tiltak som effektiviserer og reduserer bruken av energi bør være førsteprioritet i arbeidet med å frigjøre ytterlige fornybar kraft som kan erstatte fossil energi. BirdLife Norge vil ikke akseptere mer energiutbygging som går på bekostning av bestander av enkeltarter, leveområder og intakte økosystem.

Nedbygget areal («grått» areal») som vanskelig kan restaureres må prioriteres til fornybar energiutbygging. Vind- og solenergi kan også etableres på bygninger, ved veier o.l.

Konsekvensene for fugler ved vindkraftutbygging

Det er avgjørende hvor vindkraftanlegg med tilhørende infrastruktur plasseres. Påvirkningsgraden er steds- og artsspesifikk. Steder med store konsentrasjoner av fugler eller med sårbare arter, må unngås i all utbygging. "Flaskehalsene" for trekkende fugler ved våtmark og kyst, og steder der topografien gjør at fuglene trekker konsentrert, er steder der vindkraft kan gjøre spesielt mye skade. 

Slik påvirker vindkraft fuglene:

  • Kollisjonsrisiko
    Fugler med nedsatt evne til manøvrering og fugler som bruker mye tid i lufta i visse høyder, er spesielt utsatt for kollisjoner. Ørner, våker, ryper, enkelte type sjøfugler (bl.a. måker) er regnet som utsatt for kollisjoner. Økt dødelighet fører til bestandsreduksjon, særlig for arter som formerer seg sent og får få avkom, og/eller som har andre utfordringer knyttet til bestandsutviklingen.
  • Forstyrrelser og forringelse av leveområder.
    Direkte forringelse er for eksempel inngrep i skog, våtmark og andre arealbeslag. De indirekte følgene for enkelte arter kan være færre tilgjengelige byttedyr, unnvikelse som følge av de tekniske inngrepene, mer fallvilt som påvirker tilstedeværelsen av rovvilt m.m. 
  • Barriere-effekter for trekkende og næringssøkende fugler
    Slike barriere-effekter kan føre til at fugler på næringssøk på trekk må fly lengre og være lengre borte fra unger, eller at trekkveier blir forlenget.  


Du kan støtte vårt arbeid ved å bli medlem!

Her donerer du til BirdLife Norges arbeid

 

 

Kongeørn og vindturbiner
Kongeørn er blant artene utsatt for kollisjon med vindturbiner. Kongeørna er helt avhengig av gode jaktområder for å fostre opp unger. Yngre kongeørner vandrer over betydelige avstander. Bildet er fra Smøla, der havørner er drept i stor skala. FOTO: Espen Lie Dahl
Enkeltbekkasin
Enkeltbekkasin kan kollidere med vindturbiner under spillet. Ødeleggelser av myr vil være negativt for bestanden. FOTO: Espen B. Hollund