Naturforvaltning:

Olje- og gassutvinning i dette spesielt rike og produktive havområdet er noe BirdLife Norge har jobbet mot i årevis. At forurensning skjer, er det nylige oljeutslippet fra Njord-A feltet der Equinor opererer, en påminnelse om. Forurensningen derfra har nådd kysten av Trøndelag og Helgeland, en kyststrekning som også er viktig for sjøfugler.

Truede fuglebestander er svært sårbare

Rapporten Effekter av akutte bestandsreduksjoner hos sjøfugl knyttet til Lofoten, Vesterålen og Barentshavet (NINA, 2019) viser hvordan de høykonsentrerte bestandene med pelagiske sjøfugler knyttet til fuglefjell vil rammes av blant annet utslipp fra petroleumsvirksomhet og infrastruktur som oljetankere.

De store bestandene av artene krykkje (sterkt truet), alke (sårbar), lomvi (kritisk truet) og lunde (sterkt truet) i Lofoten og Vesterålen har vært i betydelig tilbakegang over lang tid, først og fremst fordi de ikke har klart å produsere nok unger. Slik langvarig svikt i hekkesuksess gjør at dagens bestand består av mange eldre fugler, og at det i liten grad er et overskudd av yngre fugler som kan komme inn til hekkeplassene og erstatte høy dødelighet av nåværende reproduserende individ ved en ulykke.

Prognosene rapporten presenterer, tilsier at disse ikke vil komme tilbake til samme bestandsstørrelse ved reduksjoner som følge av akutte forurensningshendelser. Situasjonen for disse sjøfuglene er kritisk, og det er en overhengende fare for at bestandene vil bli halvert innen kort tid med dagens miljøtilstand, også uten større petroleumsulykker. Sårbarhetsanalysene viser imidlertid at en ytterligere akutt bestandsreduksjon gir en betydelig raskere halveringstid.

Seks globalt viktige områder for sjøfugl

I Lofoten og Vesterålen er det to lokaliteter som er prioritert som «nøkkellokaliteter» i SEAPOP, det norske overvåkingsprogrammet for sjøfugl: Røstøyan i Røst kommune og Anda i Øksnes kommune. Det er her det er gode data på utviklingen i sjøfuglbestandene. I tillegg er det flere betydningsfulle fuglefjell i området, alle utpekt som Important Bird and biodiversity Areas (IBA): Værøy, Nykvåg og Bleiksøya. Sammen huser disse sjøfuglkoloniene, som særlig bruker sjøområder 5-10 mil ut fra koloniene i hekketiden (enkelte arter har betydelig lengre radius for næringssøk), mellom en halv og én million sjøfugler.

I tillegg har Lofoten og Vesterålen en betydelig bestand av storskarv og teist, det er en del av kjerneområdet for verdens tetteste bestand av havørn. Flere av få havsulekolonier i Norge finnes her.

Lofoten og Vesterålen er også et viktig overvintringsområde for sjøfugler som praktærfugl, ærfugl, havelle, fjæreplytt, islom og den sjeldne gulnebblommen (sårbar). På grunn av funksjonen for overvintrende fugler er yttersiden av Lofoten identifisert som Lofoten IBA.

Stå opp for naturen, Høyre!

Vi er inne i tiåret for naturrestaurering og sjøfuglene har fått sin egen handlingsplan. Målet er å snu utviklingen for sjøfuglene. Vi skal ha mer natur. I den dystre situasjonen tar vi med oss alle gode nyheter, slik vi fikk fra Røst i 2024. Lunde er den mest tallrike arten på Røst og man har tradisjonelt estimert at 1–5 % av den globale populasjonen av lunde finnes her. Siden overvåkingen startet opp på slutten av 70-tallet, har bestanden av sjøfugl på Røst blitt redusert fra 1,5 millioner par til under 200 000 par i 2024. Etter 16 år med nesten total dødelighet blant lundefuglunger på Røst, har det vært en positiv utvikling de siste to årene. I 2024 fikk omtrent havparten av parene frem en unge. Dermed forlot 100 000 lundeunger Røst dette året. 

I dagens situasjon, med 80 prosent færre sjøfugler på 50 år og alvorlige klimaendringer som skaper store endringer også i det marine økosystemet, virker det absurd at Høyre vurderer å utsette naturverdiene i Lofoten og Vesterålen for nye farer. Vi oppfordrer Høyres landsmøte til å si nei til olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen!