Naturforvaltning:
Avlatspenger gir oss ikke naturen tilbake
Over hele Norge står det harde kamper mellom de som vil bygge ned naturen og de som vil bevare den. En ny ordning fra Arbeiderparti-regjeringen skal sukre den sure pillen vindkraft i flotte naturområder er. Kommuner og foreninger i vindkraftområder får penger til å lage stier, gapahuker og andre inngrep som i mange tilfeller vil øke presset på naturen ytterligere.
Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 04.04.2025
Folk vil gjerne ha uberørt natur, de vil ha levedyktige bestander av fugler og dyr rundt seg og de vil ha et stabilt klima. Alt dette er mulig. Men først må regjeringen tilby nye løsninger og en fremtidsvisjon som ikke inkluderer det gamle mantra om at naturen er en ressurs vi skal forbruke. Det gir mindre friluftsliv og gode opplevelser. Fugle- og dyrebestander får ytterligere vansker å hanskes med. Stort arealforbruk er rett og slett ikke bærekraftig.
Det gjøres lite for truet natur i Norge. Men det gjøres ufattelig mye for å svekke den. Nye motorveier, mudringsplaner i sjø, nedbygging av strandsone og våtmarker, hyttegrender og vindkraft til fjells – listen kan virke uendelig. Regjeringen vil ikke sette begrensninger som ivaretar naturen i et generasjonsperspektiv, selv om lovendringer og lignende beskyttende tiltak ikke vil koste dem noe. De må bare bestemme seg for det og sørge for at kommunene har fornuftige rammer å forholde seg til i sin arealplanlegging.
Mens det er vanskelig å få millioner til å redde kritisk truede arter, sitter midlene til nedbygging og svekking av naturmangfoldet løst. Vipe er kritisk truet og kan forsvinne ut av faunaen dersom intensiveringen av jordbruket ikke stanses, og subsidiene jordbruket mottar vendes i miljøvennlig retning. Andre arter, som de store rovdyrene, bruker man utallige millioner på å utrydde eller nær utrydde fra store deler av landet.
Nå skal altså staten betale kommuner for å sette av areal til vindkraft. Snakk om avlat! Kommunene trenger penger for å ta vare på naturen sin, ikke ødelegge den. Ikke bare trenger de å øke kapasitet og kompetanse på miljøfeltet, de trenger også et inntektssystem der naturbevaring belønnes.
Det «grønne» skiftet må handle om noe mer enn å skaffe mer energi. Nordmenn er glade i naturen og ønsker å bevare den. Når Arbeiderpartiet i år setter av 28 millioner til at kommuner, lag og foreninger som et slags plaster på såret for vindkraft i sitt område, er det en belønningsordning for å ødelegge naturen. Da spiller kommuner og stat på lag i et underlig spill. Fra før gir etablering av vindkraftverk kommuner inntekter blant annet gjennom eiendomsskatt og kompensasjonsordninger.
I mange tilfeller vil slike tiltak også forringe naturen ytterligere. Kun i svært begrenset grad går pengene til reelt avbøtende tiltak for naturen, og slettes ikke til artene og områdene som blir ødelagt av vindkraft. Fremover håper vi at vi kan gjøre gode ting for naturen uten å måtte ødelegge den først.