Sædgåsprosjektet

Gjennom halsmerking kan vi få kunnskap om trekkrutene og vinterkvarterene hos de norske sædgjessene. Denne hannen med halsring A04 har blitt rapportert fra Sør-Sverige i november 2004 og Nord-Tyskland i januar 2006. (Foto: Ingar Jostein Øien)

Sædgåsa hekker i våre dager nesten utelukkende i Finnmark. Den har en usikker bevaringsstatus som hekkefugl i Norge, og kunnskapsnivået om bestanden og trekkforholdene er sparsomme.

Sædgåsa antas imidlertid å ha gått kraftig tilbake i de siste tiårene, og det gjelder spesielt skogssædgåsa Anser fabalis fabalis, som har en estimert verdensbestand på ca 60.000 individer, noe som tilsvarer ca. 15.000 hekkepar.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget har NOFs prosjekt sædgås fanget og fargemerket sædgjess med halsringer både under vårrastingen på Valdakmyra i Porsanger, men også på Varangerhalvøya i Finnmark. Et fåtalls fugler har også fått påmontert satellittradiosendere. Dette kan gi oss svar på hvor de norske sædgjessene trekker og hvor de overvintrer, og om de overvintrer atskilt fra svenske/finske bestander. På sikt kan det også gi oss en oversikt over demografiske faktorer som overlevelse av hhv. voksne og unge fugler. På bakgrunn av slike opplysninger kan det iverksettes forvaltningstiltak for å sikre at sædgåsa ikke forsvinner fra den norske fuglefaunaen.

I tillegg til overvåking av rasteplasser om våren overvåker prosjektet en myteplass i Finnmark hvor over 900 sædgjess har blitt observert (siden 2005).

Observerer du sædgjess med svarte eller gule halsringer så kan disse rapporteres på ringmerking.no, og du vil da få direkte innsikt i observasjonshistorien til fuglene.

Faktaark om sædgås

Nyheter om sædgås

Flere nyheter om sædgås