Satellittsendere på norske snøugler
Sommeren 2007 ble tre hekkende voksne snøugler utstyrt med satellittsendere i Finnmark. I årene etter har de flyttet seg over store deler av den Russiske ishavskysten, med gjentatte returer til Norge.
(Klikk på bildene for stor utgave og informasjon)
Snøuglene Albertine, Høst og Yngvar (de to første er hunner og den siste er en hann) har lært oss mye nytt om denne uglearten. Hannen Yngvar har for eksempel holdt til i ett og samme område på Kolahalvøya tre vintre på rad! Også de to hunnene har oppholdt seg i dette området når vi har fått vintersignaler fra dem. Hunnfuglenes sendere drives med solcellepaneler, og er derfor i dvale fra midten av september og til februar-mars.
Snøugla er den største rovfuglen i høyarktiske strøk, men i Norge må den dele plassen med flere andre store rovfugler, blant annet havørn og kongeørn. Snøugla har en spesialisert diett som består av lemen og andre smågnagere, men når det blir knapphet på disse byttedyrene, kan de også jakte på relativt store fugler. For å gå til hekking trenger de imidlertid god tilgang på smågnagere, og når det ikke er tilstrekkelig med slike, kan de legge ut på lange vandringer på flere hundre mil til de finner sine foretrukne byttedyr.
Snøugler som fikk satelittsendere i 1999 i Barrow i Alaska, krysset Beringstredet påfølgende høst og tilbrakte neste sommer langs den russiske ishavskysten. Ett år senere var de tilbake i arktisk Kanada! De tre snøuglene Yngvar, Høst og Albertine ser ut til å flytte seg etter et lignende mønster langs den Europeiske delen av Russland, med besøk i Skandinavia når gnagerbestandene går mot toppår. Sommeren 2008 fløy Yngvar helt til Taymyr-halvøya, hvor han oppholdt seg sørøst for Dickson.
På denne nettsiden kan du følge snøuglenes eventyrlige vandringer! Følg med de tre uglene Albertine, Høst og Yngvar. Hvis du bor langt nord, kan de faktisk dukke opp i jaktmarker i nærheten av deg!
Kontakt
Uglenes forflytninger juli 2007 - oktober 2008: Fra november 2007 til slutten av mars 2008 oppholdt Yngvar seg på Kolahalvøya, mellom Murmansk og Kvitsjøen. Den 26. mars dukket han opp øst for Tanafjorden i Finnmark, åpenbart for å sjekke mulighetene for hekking i Norge denne sesongen. Da det nok ikke fantes tilstrekkelig tetthet av smågnagere, fløy han tilbake til Kola, og fortsatte ca 2500 km mot øst. Han endte opp øst for Dickson på Taymyr i juni, og tilbrakte sommeren der uten å hekke. I begynnelsen av oktober startet han å fly vestover igjen. Den 4. oktober var han på vestkysten av Yamalhalvøya, og allerede den 22. oktober var han tilbake på Kolahalvøya hvor han tilbrakte vinteren. Høst begynte å sende signaler i mars, og var da på østspissen av Kola. Hun fløy til den nordlige delen av Novaya Zemlya, hvor hun tilbrakte sommeren. I august begynte hun å fly sørover, og den 26. september kom hennes siste signaler fra fastlandet innenfor øya Vaygach. Albertine startet å sende fra Nord-Finland, men også hun fløy østover. Hun tilbrakte sommeren på Vaygach, hvor hennes siste signaler ble mottatt fra senderen den 30. august. |
Snøugleprosjektet er et samarbeid mellom:
- Agder Naturmuseum og Botaniske hage ved Roar Solheim
- Norsk Institutt for Naturforskning ved Karl-Otto Jacobsen
- Norsk Ornitologisk Forening ved Ingar Jostein Øien
Prosjektet mottar økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Ornitologisk Forening, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Troms, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Telemark, Fylkesmannen i Buskerud.
Les mer om snøugleprosjektet
- Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg (Årsrapport 2010) NY!
- Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg (Årsrapport 2009)
- Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg (Årsrapport 2008)
- Snøuglenes vandringer fortsetter (Vår Fuglefauna)
- Snøuglas vandringsmønster og habitatvalg (Årsrapport 2007)
- Snøuglenes vandringer: Ett år, tre ugler og ny kunnskap (Vår Fuglefauna)
- Rapport om snøuglas forekomst i Norge (NINA)
- Snøugla Albertine er på lufta! (Våre Rovdyr)
- Første norske snøugler med satellittsendere (Vår Fuglefauna)