Dverggås-
prosjektet

Dverggåsa er en av Norges sjeldneste hekkefugler, og har status som «kritisk truet» på den norske rødlista utarbeidet av Artsdatabanken. Den hekker i øde fjelltrakter i Nord-Norge, og overvintrer i Hellas.

BirdLife Norge har siden 1990 overvåket dverggjess i våtmarksområdet Valdakmyra i Porsanger, Finnmark der fuglene raster både vår og høst på vei til og fra hekkeplassene. Siden 1995 har BirdLife Norge arbeidet med kartlegging av dverggåsas trekkruter og vinterområder vha. avansert sporingsteknologi.

I 1995 og i 1997 ble til sammen åtte voksne dverggjess påmontert radiosendere som ble sporet fra satellitter, og fuglene ble fulgt under høsttrekket mot sør og i overvintringsområdene i Sørøst-Europa. Teknologiske nyvinninger i sporingsutstyr har revolusjonert trekkfuglforskningen, og for dverggås har det betydd overgang fra seletøymonterte satellittsendere til en gps som er montert i et halsbånd med solcellepaneler og data som sendes via mobiltelefon-nettet. Klima og habitater er i endring, og dermed endres også fuglenes trekkruter. Siden 2018 har vi sett at høsttrekket i vellykkede hekkeår går raskt og direkte til overvintringsområdet i Hellas. I mislykkede hekkeår drar fuglene til Taimyrhalvøya i Russland for å gjennomføre myting av vingefjær. Også i slike år ender fuglene opp i overvintringsområdene i Hellas.

For å finne ut mer om forholdet mellom de fennoskandiske og russiske dverggåsbestandene, ble tre hekkende dverggjess på Taimyrhalvøya nord i Sentral-Sibir i juli 1998 utstyrt med satellittsendere, med spennende resultater. Trekkrutene til den vestrussiske bestanden ble likevel først fullstendig avslørt i 2004/2005. Da ble en dverggås fulgt gjennom et helt år fra hekkeplassen i Polar Ural til vinterkvarteret i Irak og tilbake igjen. Siden den gang har en rekke fugler fra den vestrussiske bestanden blitt fulgt fra hekkeområdene på tundraen til overvintringsområdene i Iran-Irak.

Det norske dverggåsprosjektet har siden starten deltatt i en rekke internasjonale prosesser for å kartlegge og verne dverggjess, blant annet gjennom AEWA – den Internasjonale vannfuglavtalen. Prosjektet har også vært en viktig bidragsyter i en rekke EU-Life prosjekter, der det siste ble startet i 2020: «Providing a climate resilient network of critical sites for the Lesser White-fronted Goose in Europe».

Dverggåsprosjektet samarbeider tett med det finske dverggåsprosjektet som drives av WWF-Finland og også med russiske organisasjoner gjennom det bilaterale miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland. Det har blitt gjennomført feltkartlegginger i bla. Ungarn, Bulgaria, Romania, Russland, Ukraina, Iran, Usbekistan og Azerbaijan. Prosjektet er også involvert i AMBI (Arctic Migratory Birds Initiative) gjennom CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna).

Les mer om dverggås og foreningens arbeid med arten på det internasjonale nettstedet www.piskulka.net som er utviklet av, og drives av BirdLife Norge.

Dverggåsportalen piskulka.net