Prosjekter:

Det ser ut til at de aller fleste av de 26 dverggåsparene som prosjektet registrerte under vår-rastingen på Valdakmyra i mai-juni har klart å få fram unger. Det store antallet dverggåsunger står i stor kontrast til resultatet de siste årene, med kun èn unge i 2020, fire unger i 2021 og sju i fjor.

Oppgang fulgt av nedgang

Dverggåsbestanden var på sitt laveste i perioden 2005–2010, med bare i overkant av ti hekkepar. I perioden fra 2010–2018 var det en fin økning i bestanden på grunn av gode bevaringstiltak både i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene. Bestanden var på det meste på ca. 50 par i 2018, men etter svært dårlig ungeproduksjon i de påfølgende årene har bestanden dessverre begynt å avta igjen.

I år som dette, hvor mange av dverggjessene har lyktes med å få unger på vingene, følger de en vestlig direkte trekkrute til overvintringsområdet som ligger i Hellas. Hvis de derimot mislykkes med hekkingen, setter de i månedsskiftet juni-juli ut på et langt mytetrekk østover til Sibir i Russland og videre sørover på en trekkrute gjennom Russland og Kasakhstan. På denne østlige trekkruta blir de utsatt for jakt og andre forstyrrelser.  

Internasjonalt samarbeid

BirdLife Norges dverggåsprosjekt startet i 1985, og gjennom samarbeid med andre BirdLife-partnere, frivillige organisasjoner og myndigheter, overvåkes dverggjessene i hele sitt vestlige utbredelsesområde. Fuglene kartlegges og følges fra vinterområdene i Hellas, på alle rastelokalitetene langs den vestlige trekkruta, til rasteplasser og hekkeområdene i Norge. I tillegg til selve overvåkingen er det iverksatt en rekke konkrete bevaringstiltak. Årets gode ungeproduksjon har skapt stor glede og entusiasme hos alle våre samarbeidspartnere som har lagt ned en stor innsats i overvåkings- og vernearbeidet langs hele den vestlige trekkruta. Denne går fra Norge, gjennom Finland, Estland, Ungarn og til Hellas hvor dverggåsa overvintrer i Kerkinisjøen i nord, med avstikkere til Evrosdeltaet som ligger på grensa mellom Hellas og Tyrkia.

Forholdene i fjellet er viktige

Det er helt avgjørende at hekkeområdene i Norge vernes mot inngrep og forstyrrelser. Fjelløkosystemet, som dverggåsa er en del av, blir påvirket av klimaendringene. Derfor kan dverggåsa få dårligere vilkår i hekkeområdene i de nærmeste årene. Mildværsperioder gjennom vinteren med regn oppå snøen medfører ising under snødekket og det ødelegger beiteforholdene for smågnagerne. Når smågnagerbestandene kollapser på ettervinteren på grunn av dette, slik vi har sett flere ganger i de siste årene, medfører det at rødrev og andre bakkepredatorer spiser dverggjessenes egg og unger. I år var vi svært spente på hekkeresultatet ettersom vi visste at det var gode forhold for smågnagere i laverliggende fjellområder i Finnmark. Gledelig nok fikk dverggjessene en sårt tiltrengt superproduksjon i år, som forhåpentligvis vil tilføre bestanden mange nye hekkepar i de nærmeste årene.

Denne animasjonsfilmen viser historien om Hr. Blå og dverggjessenes utfordringer. Hr. Blå er en dverggås hann som BirdLife Norge utstyrte med GPS-halsbånd i mai 2018, og som har gitt oss svært verdifull informasjon gjennom mange år. Hr. Blå og hunnen hans fikk fram fire unger i år.