Naturforvaltning:

BirdLife Norge fikk nylig tilsendt et brev med tittelen Oversendelse av tilrådning supplerende vern Sklinna 2025 fra Statsforvalteren i Trøndelag. Her tilrådes en utvidelse av Sklinna naturreservat i Leka kommune. Det er gode nyheter.

Sklinna er hjem for tusenvis av sjøfugler, og har verdens største toppskarvkoloni. Dette er også et IBA utpekt av BirdLife International, fordi området er et av de viktigste i verden for fugler og naturmangfold. Hvis verneområdet nå blir utvidet, betyr det at sjøområdet rundt øygruppen der fuglene finner mat blir beskyttet for fremtiden. Fremtiden for naturen og fuglene på Sklinna blir sikret.

Selve brevet var bare på en halv side, men oversendelsen var på 171 sider med 39 vedlegg. Det sier noe om alvoret i situasjonen. En beslutning om ikke å ødelegge et stykke av vår mest verdifulle natur, men bare la den være i fred og gjøre ingenting er åpenbart svært kontroversiell. Fuglene på Sklinna er lykkelig uvitende om dette. De vender i disse dager tilbake fra havet for å forberede årets hekkesesong, finne sin partner, legge egg og oppfostre unger hvis de kan. Her går livet sin gang.

Det er mye som ikke er lov her i verden. Det er ikke lov å stjele, drepe andre mennesker, kjøre for fort eller nekte å betale skatt. Dette er rettigheter vi kunne hatt, men som staten har nektet oss. Straff i form av fengsel eller bot venter dem som likevel velger å gjøre det, for gjennom lovgiving velger staten hvilke rettigheter innbyggerne skal ha. Vi får ikke erstatning for å ha tapt rettighetene til ting som er forbudt.

Hvorfor skal det da være lov å ødelegge så mye natur, selv etter at FN har erklært at vi har en naturkrise? Det burde vært forbudt. Grunnlovens miljøparagraf (§ 112), som ble innført i 1992, har da også lagt til rette for det. Miljøparagrafen slår blant annet fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og der naturens produksjonsevne og mangfold blir bevart både nå og for fremtiden. Det står også at staten skal sette i gang tiltak for å gjennomføre dette.

Det er en stund siden 1992, og det er på tide å spørre om staten tar dette oppdraget alvorlig nok. Jeg mener dette er glemt, og må tas frem igjen. Grunnloven gir både forventning til og hjemmel for videre lovgiving som skal sikre naturens produksjonsevne og mangfold for ettertiden. Staten må med andre ord lage lover som gjør det ulovlig å ødelegge natur på en slik måte at produksjonsevnen og mangfoldet ikke bevares. Naturmangfoldloven som kom i 2009 var ment å være svaret på dette, men den ble for svak. Den hindrer ikke at naturen blir ødelagt og ivaretar ikke grunnlovens intensjon. Virkemidlene prioritert art, utvalgt naturtype og bestemmelsene om områdevern brukes for lite.

Staten lanserte nylig et kart over naturskog i Norge. Dette er skoger med store naturverdier. Her er det naturlig at Stortinget følger opp og lager en lov som slår fast at naturskog skal bevares, og at det er ulovlig å hogge den ned. Kulturminneloven har jo bestemmelser om automatisk fredete kulturminner. Det er naturlig med bestemmelser om automatisk fredet natur der det finnes viktig våtmark, myr og naturskog.

Akkurat nå står kampen om myr og torvuttak. Et lovforslag som kan forby miljøødeleggende torvuttak kan bli vedtatt. Dette vil være en nødvendig oppfølging av grunnloven.

Naturvern er gratis hvis vi vil. Det koster ikke først og fremst penger. Det handler bare om å komme på det, lovfeste at den viktigste naturen skal beskyttes og deretter stå for det. Det kan være greit å vite i en tid da mer av samfunnets ressurser skal brukes på våpenproduksjon, forsvar og rikets sikkerhet. Naturvern er egentlig gratis.

På vegne av sjøfuglene på Sklinna så håper jeg at regjeringen i alle fall utvider verneområdet her.

Denne teksten er også publisert som lederartikkel i Vår Fuglefauna nr. 1-2025. 

Meld deg inn i BirdLife Norge eller støtt vårt arbeid.