Naturforvaltning:

I forbindelse med budsjettfremlegget innrømmet regjeringen at de ikke klarer å kutte norske klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Til det har omstillingen av samfunnet gått for sakte, og dermed blir veien frem mot målet bratt og vanskelig. Kvotekjøp i utlandet, altså å betale for at andre land skal oppgradere sin økonomi fra fossil til fornybar, blir en del av løsningen. 

Norge legger opp til å verken nå målene for klimaomstillingen eller målene i Naturavtalen undertegnet i 2022. Vern av 30 prosent av naturen og restaurering av 30 prosent natur innen 2030, er blant målene i avtalen. Vel så betydningsfullt er målsetningene om å bruke all natur på en bærekraftig måte og å omlegge forbruksmønstre slik at vi holder det innenfor jordas evne til å fornye ressurser. Alt i alt peker avtalen på mulighetene å få tilbake noe av naturmangfoldet vi har tapt de siste par århundrene. 

Verdens naturlige økosystemer har i snitt gått tilbake med 47 prosent på grunn av menneskelig ødeleggelse knyttet til nedbygging og intensivt bruk av naturareal, for eksempel til jord- og skogbruk. Fugle- og dyrebestandene har gått med i dragsuget. Mye av tapene har foregått i Norge, for eksempel ødeleggelse av naturskoger, myrer og elvedeltaer. Siden vi ikke prioriterer å ta vare på slik viktig natur, foregår tapene ennå. 

Ikke intensjoner om å stanse nedbyggingen av naturen

• Det globale målet om 30 prosent vern av natur skal Norge i hovedsak følges opp med å inkludere allerede vernede områder på Svalbard og Jan Mayen i rapporteringen. Det betyr at viktig natur i utbyggingsområder ikke sikres, men er overlatt til kommunale planprosesser. Når dette skrives, står det kamper landet rundt, også om natur utpekt som internasjonalt viktige for overlevelsen til truede fuglearter.
  
  Frivillig skogvern fortsetter, men regjeringen kutter 444 millioner til skogvern i statsbudsjettet. Verneprosesser kalt "supplerende vern" pågår, men fremdriften ser ut til å gå i sneglefart. Dette vernet er svært begrenset, og lang unna det norsk natur trenger.  

• Allerede har Stortinget bestemt at vi skal restaurere 15 prosent av forringet natur innen 2025. Dette målet når vi ikke. Med regjeringens politikk rekker vi heller ikke målene i Naturavtalen om 30 prosent innen 2030. Noe restaurering gjøres, men den samlede planen mangler. I statsbudsjettet setter regjeringen av 30 millioner til restaurering. 
  
  Miljøorganisasjonen Sabima anslår at 120 000 kvadratkilometer natur er ødelagt her til lands, og at det vil koste 50 milliarder å ordne opp i situasjonen. Det er mye penger, men en klok og lønnsom investering. Til sammenligning er rammen for Nasjonal transportplan 2025–2036 over 1308 milliarder. I neste års statsbudsjett bevilges det 3,8 milliarder mer til vei. 
  
  I stortingsmeldingen melder også regjeringen at de ikke anser EUs nye naturrestaureringslov som gjeldende for Norge, selv om EU mener den er EØS-relevant.  
  
  
• Verst er det kanskje at regjeringen satser så lite på det som utgjør bunnlinja i norsk naturforvaltning, nemlig det kommunale selvstyret. Dermed fortsetter vi på sporet som har gitt oss naturkrisa, for kommunene bestemmer over 83 prosent av arealene, og 9 av 10 arter på rødlista har arealendringer som hovedårsak til tilbakegangen. 
  
  Handlingsrommet for å bygge ned natur og forringe områder er enormt for kommunepolitikere, og ansvaret for å nå nasjonale miljømål er uklart og fragmentert. Regjeringen tar ingen kraftfulle grep for å gjøre kommunene i stand til å drive god arealforvaltning, selv om satsing på arealregnskap og naturregnskap vil gi dem mer oversikt over egen natur. Regjeringen bruker 50 millioner til et naturkart, men kutter Natursats med 30 millioner, fra 53 millioner til 18,2 millioner. 

Stor oppgave med å forbedre budsjett og naturmelding

Siden ikke regjeringen ønsker å gjøre gjennomgripende strukturelle grep i forvaltningssystemet for å styrke naturen, slik miljøbevegelsen anbefaler i sin rapport For naturen (se lenke nederst i nettsaken), blir bevilgningene til styrking av naturforvaltningen over statsbudsjettet, utrolig viktige. Regjeringens utgangspunkt er svært dårlig. Er det i hele tatt mulig å komme i mål med noe som kan forsvares for samarbeidspartier? 

30 prosent naturrestaurering og nok kapasitet til naturforvaltning i kommunene krever at det det flyttes store penger i budsjettet. Det haster å redde norsk natur, og ingen andre land enn Norge kan ta ansvaret. Om Norge hadde hatt mål konkrete om å stanse tap av natur, kunne vi ikke kjøpt naturkvoter i utlandet. Vi må gjøre jobben selv. Men først må man ville. Vi trenger at natur er rammen for all politikk, slik regjeringen har sagt de skal levere på. Det gjør de ikke. Det kan ikke andre parti akseptere. Det kan heller ikke befolkningen, som nå må mobilisere mer enn noen gang. En av måten å gjøre det på, er å melde seg inn i én eller flere miljøorganisasjoner. 

Nylig skrev forfatter og journalist Torgeir W. Skancke en svært treffende kronikk om Fuglekrisen. BirdLife Norge jobber hver dag med å motvirke tilbakegangen i norske fuglebestander, som egentlig er en krise for all natur. Vi vil gjerne ha deg med i flokken, og du melder deg inn her.