Det begynner å bli lenge siden det var entusiasme og vilje til å satse på natur i forvaltningen. «Grønn retorikk» og grønnvaskingsprosjekter får derimot full oppmerksomhet. Enten det er gode tider eller vanskeligere tider i norsk økonomi: naturbevaring og naturforvaltning blir ikke prioritert. I verdens rikeste land finnes det ikke penger til den satsingen som trengs, uansett hvor klokt det er. Penger går til prosjekter og virksomheter som utarmer naturmangfoldet, og i mange tilfeller til direkte miljøskadelig subsidiering. Gjødsling av skog er et kjent eksempl som videreføres med budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Ingen snuoperasjon for naturen
Internasjonale organ og forskere har gang på gang lagt frem substansiell informasjon om konsekvensene av business as usual. Naturen er basis for velferd og verdiskapning, og vi må behandle den klokt slik at den leverer minst like gode tjenester på sikt som nå. Når regjeringen ikke prioriterer å styre arealforvaltningen og vernearbeidet i Norge, er det et svik mot både ansvarlighet, anstendighet og fremtidige generasjoner. Fuglebestandene er våre viktigste budbringere. Halvparten av verdens fuglearter er i tilbakegang, og i Norge er 40 prosent av fuglene på den lite attraktive rødlista. Det har gått fra ille til verre.
Men det er ikke bare naturen som lider. Når Klima- og miljødepartementets budsjettposter gang på gang er tapere i prioriteringene, glipper våre felles målsetninger for naturen. Da er det et demokratisk problem.
Vi nådde ingen av miljømålene vi hadde satt oss innen 2020. Vi kommer heller ikke til å nå andre sentrale miljømål for natur med dagens politiske flertall. Innen 2025 skal 15 prosent av den forringede norske naturen være reparert. Det har Stortinget bestemt. Men myndighetene har ikke engang regnet på hva det vil koste.
Det har imidlertid Sabima, og det er ingen tvil om at pengebruken vil være en uhorvelig god investering.
Vi trenger bedre miljølover
Forslaget til statsbudsjett er forstemmende lesning. Kutt i bevilgninger til skogvern, vannforvaltning og miljøkartlegging. Penger er imidlertid ikke alt, og naturvern trenger jo ikke koste så mye dersom man bare sier nei til naturødeleggelse i lovs form. Dessverre er det få substansielle forslag i retning av mer penger til naturforvaltning eller den endringen i naturforvaltningen som trengs.
Når det i regjeringens Hurdalsplattformen står at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, er det ord med kraft. Men de svulstige ordene mister all mening og retning når de er ledsaget av handlingslammelse. BirdLife Norge legger merke til at regjeringen ikke har reversert de naturfiendtlige overordnede forvaltningsgrepene den forrige regjeringen gjorde.
Noen viktige grep for naturen fremover:
• Plan- og bygningsloven må endres slik at det blir forbudt å ødelegge myr og annen våtmark, inkludert fjærer og elvedeltaer. Å beskytte våtmarker er treffsikker forvaltning for rødlistede arter, bevaring av viktige funksjonsområder for naturmangfold, karbonbinding. Våtmarker er dessuten den beste forsikringen mot skader som følge av klimaendringer fordi våtmarker blant annet renser vann, demper flom og motvirker tørke.
• Espen Barth Eide må styrket Statsforvalterens innsigelsesrett. Det er absolutt nødvendig når vi ser hvordan mange kommunale avgjørelser går på tvers av nasjonale miljømål.
• Arealpolitikken og planarbeidet må underlegges Klima- og miljødepartementet, slik det var før Erna Solberg inntok regjeringskontorene som statsminister i 2013.
• Vernearbeidet må trappes kraftig opp skal vi nå nasjonale og internasjonale miljømål, der dagens uttalte mål er 30 prosent vern. Det er avgjørende at de riktige områdene vernes. Vern av alle
Viktige fugleområder (IBAer) må på plass snarest.
• Store sektorer som skogbruk, jordbruk og energiproduksjon må ha reell bærekraft. Skal vi snu trendene for nedadgående økosystemtjenester og bestander må vi få naturpositivitet. Mindre flatehogst, mer natur i kulturlandskapet og stans i vindkraftutbyggingen i norsk utmark er opplagte punkter på handlingslisten for regjeringen.
Naturkrisen er åpenbart ikke forstått eller så er den uten betydning for regjeringen. Hva som er verst er usikkert.
