Naturforvaltning:

Krykkje med to dununger. Krykkja hekker i bratte fjellhyller, på bygninger og menneskelige installasjoner. Arten har status som sterk truet (EN) på Rødlista. Foto: Tone Kristin Reiertsen / NINA.

FNs naturpanel ber oss tenke nytt for å løse naturkrisen og gjøre mer for å motvirke den betydelige nedgangen i mange fugle- og dyrebestander. Dette innebærer gjennomgripende endringer i hvordan vi forvalter arter, samt hvordan vi tenker på og tar vare på natur, også i byer. Vi trenger naturpositive løsninger, altså løsninger som er fordelaktige også for måker og terner som hekker nær mennesker. Samtidig må løsningene bidra til god sameksistens mellom folk og fugl.

Veilederen finner du her:

Sameksistens med urbane måker og terner – kunnskapsbaserte råd om tiltak og tilrettelegging (PDF)

 

Viktig verktøy for kommune og forvaltning

– Veilederen er et verktøy som kommune og forvaltning kan bruke for å håndtere konflikter og finne gode løsninger som ivaretar de urbane fuglene, sier Morten Helberg, rådgiver i BirdLife Norge. Han har bidratt i utarbeidelsen av veilederen og arbeidet med tilrettelegging for måker og terner i mer enn 15 år.

Ulike arter gir ulike løsninger

Fagpersoner og forskere i BirdLife og NINA viser at vi får til sameksistens ved å benytte en kombinasjon av tilretteleggende tiltak og avvisende tiltak, dersom sistnevnte er nødvendig. Det er erfaringer fra forskningsarbeid som har gitt grunnlaget for de naturpositive løsninger i den nye veilederen.

Urbane måker og terner forsvinner ikke fra byene selv om avvisende tiltak innføres, som bruk av fugleskremmere eller fuglepigger på enkeltbygninger. Ulike arter gir ulike utfordringer og muligheter. Den nye veilederen presenterer konkrete tiltak for forskjellige arter og situasjoner. 

Skjematisk illustrasjon over urbane måker og terner. Størrelsesforholdet mellom artene er ikke representativt. Illustrasjon: © Sine Hagestad / BirdLife Norge.

Hva kan du gjøre?

Vi oppfordrer til å dele manualen med de som trenger gode råd. Det kan være i kommunen, forvaltningen ellers og i næringslivet, men også til familie og venner. Ved å spre kunnskap om våre urbane sjøfugler bidrar du til å øke toleransen og fremme sameksistens.

I veilederen finner du også noen av de vanligste mytene knyttet til måker og terner. Sprer måker smitte? Flytter måker og terner til byen fordi de spiser restemat? Hvorfor har måker egentlig flyttet inn til byen? Kunnskapsbaserte forklaringer gir deg innsikt i hva som er fakta og myter.

Siden måker ofte er svært synlige i bybildet, opplever mange at det er blitt flere av dem, men faktum er at fem av syv måkearter og en av to ternearter som hekker på fastlandet i Norge er i sterk nedgang og står på Rødlista for arter (2021), listen som viser risikoen en art har for å dø ut.

BirdLife Norge har også laget et faktaark om lovverket som gjelder rundt urbant hekkende fugler.

Tips og triks: Naboskap med måker (PDF)

Sildemåkereir på tak av bygg. Sildemåke kan, i likhet med gråmåke, hekke i større kolonier på flate tak i urbane og tettbygde strøk. Foto: Arild Breistøl / NINA.