Naturforvaltning:

Det er veldig viktig at vi har en ordning for ivaretakelse av drepte fugler som fungerer. Det kan ikke være mer eller mindre tilfeldig om fallvilt blir ivaretatt og svært usikkert eller også usannsynlig, at funn av omkomne fugler blir rapportert til ansvarlige myndigheter slik de burde.

Slengt på et jorde

20. desember 2024 kortsluttet en hubro en stolpemontert trafo på Handnesøya i Nesna kommune, og slo ut strømmen for lokalt tilknyttede abonnenter. To montører fra Helgeland Kraftlag/Linea reiser ut for å rette feilen og koble til strøm. De finner en hubro under trafoen og fotograferer fuglen fra oversida. Hubroen blir etterlatt på stedet med begrunnelse: «Ble ikke tatt med da den var mye skadet».

Senere samme dag finner en lokal fastboende hubroen og fotograferer den omkomne fuglen på snødekt innmark rundt 20 meter fra den aktuelle trafo-stolpen. Også denne personen vurderer det slik at fuglen er for mye skadet til å stoppes ut, men det blir tatt bilder. Foto viser at deler av hodet på fuglen er brent bort og at begge føtter mangler. Fuglen legges i en plastsekk og henges ute på husveggen, men etter hvert råtner hubroen og den blir brent på søppelbålet sammen med pappesker og annet skrot.

Også en annen hubro på Helgeland har lidd en lignende skjebne inneværende vinter. Denne andre hubroen ble funnet død under ei kraftlinje på øya Dønna i januar måned 2025 av en privatperson. Funnet ble fanget opp fordi fuglen var ringmerket, og derfor meldt inn av finner til Ringmerkingssentralen. Med andre hendelser i friskt minne, er det åpenbart høyst usikkert hva som hadde skjedd hvis fuglen ikke hadde en ring på foten.

Høyeste prioritet i handlingsplanen for hubro

Siden hubro er en rødlistet og sterkt truet art i Norge, har det forvaltningsmessig stor betydning å kartlegge hvor og hvordan de omkommer, samt sikre at kadaveret blir ivaretatt slik at det kan foretas DNA-identifisering, miljøgiftsanalyse osv. I den nasjonale handlingsplanen for hubro har slik innsamling høyest prioritet. At systemet for slik innsamling ikke ser ut til å være operativt, er svært uheldig etter 15 år med handlingsplan for hubro, der hovedfokus har vært kraftsystemet som en av hovedårsakene til bestandsreduksjon. Problemet oppfatter også et bredt spekter av fugler. Faktisk har rovfugler, storker og traner større risiko for å dø som følge av menneskelig aktivitet som kraftlinjer, vindturbiner og lignende enn av naturlige årsaker, viser en studie der BirdLife Norge har bidratt med data.

System for innsamling døde fugler

Viltforskriftens vedlegg ramser opp en rekke arter som er såkalt registreringspliktige, det vil si at myndighetene skal få beskjed om dem dersom de blir funnet døde. Systemet synes å hvile tungt på rapportering gjennom en taksidermist, altså en som arbeider med «utstopping» av dyr, fugler og fisk og annet. Er fuglene ikke egnet for dette eller finneren ikke ser noen verdi i det, er det grunn til å tro at mange fugler ikke blir rapportert.

BirdLife Norge ønsker å følge problemstillingene rundt kollisjonsdøde fugler som følge av elektrisk infrastruktur. En henvendelse til Statsforvalteren i Nordland, som har det overordnede ansvaret for handlingsplanen for hubro, er nærliggende. Men rapportering og systematisering av data på alle fugler, og i sær de mange fugleartene ramset opp som registreringspliktige hviler på at også kraftselskap, myndigheter og privatpersoner effektivt og hensiktsmessig kan rapportere om funn. For mange privatpersoner er det svært utfordrende å vite hvem man skal henvende seg til. At kraftselskap og andre direkte involverte i kollisjonene tydeligvis ikke har et vanntett regime for oppfølging, er sterkt beklagelig.

Se til Sverige!

Der finnes i hovedsak to etablerte rapporteringssystemer som skal brukes av kraftbransjen. El-ulykker kan meldes via Altinn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dessuten skal feil/driftsavbrudd rapporteres gjennom det så kalte FASIT. Etter det vi kjenner til rapporterer ikke disse systemene videre til vilt- eller veterinærmyndigheter.

I Sverige er det mer orden på saker. Den som finner – uansett hvem – plikter å melde til politimyndighetene, som har ansvar igjen til å ta vare på statens vilt og transportere/sende til Riksmuseet eller Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA). Riksmuseet framskaffer og betaler både emballasje og fraktkostnad på vegne av staten.