Naturforvaltning:

Hubro er oppført på den norske rødlista for arter som sterk truet (EN). Dette er våre største ugleart, med en bestand som er estimert til å ligge på mellom 451 og 681 hekkende par. Hubrobestanden her i Norge har gått tilbake, en utvikling som har pågått gjennom det forrige århundre og fortsatt fram til i dag.

Den første handlingsplanen for hubro så dagens lys i 2009, og hadde en virkeperiode fra 2009 til 2013. I perioden 2013 til 2021 fortsatte prioriterte tiltak som kartlegging, overvåking og tiltak på kraftlinjer. Den 5. juli 2022 lanserte Miljødirektoratet en oppdatert nasjonal handlingsplan for hubro. Den nye planen skal gjelder for perioden 2022–2026. BirdLife Norge ser det som positivt at handlingsplanen for hubro er oppdatert.

Oppdatert kunnskap

BirdLife Norge har vært sterkt engasjert i prosessen med å lage både den forrige handlingsplanen og den nåværende planen. Sammen med Statsforvalteren i Nordland, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE), Norges Skogeierforbund, Statens naturoppsyn (SNO) og Energi Norge, har BirdLife Norge sittet i den nasjonale referansegruppen som har jobbet med å få i havn en oppdatert handlingsplan for hubro. I tillegg har Norsk institutt for naturforskning (NINA), Høgskolen i Innlandet (INN) og flere andre statsforvaltere deltatt i møter i referansegruppen.

I forbindelsen med arbeidet med den nye handlingsplanen lagde BirdLife Norge en rapport som ble benyttet som faktagrunnlag. I rapporten presentert vi oppdatert kunnskap om hubro, dens biologi, ulike påvirkningsfaktorer samt tiltak for å sikre bestanden i Norge. God og oppdatert kunnskap om statusen til en art er viktig for å kunne forvalte den på en så god måte som mulig. Mye av informasjonen i faktagrunnlagsrapporten er benyttet direkte og presentert i den nye handlingsplanen.

Styrket kompetanse hos beslutningstakere

Den nye handlingsplanen er et viktig verktøy for forvaltningen, der beslutningstakere kan finne informasjon og retningslinjer om hvordan ulike skadelige inngrep kan unngås eller gjøres på en mest uglevennlig måte som mulig, enten når det f.eks. gjelder hogst, hindre elektrokusjon eller kollisjoner, eller å få hindret forstyrrelser i hekketiden.

Planen inneholder også en liste over anbefalte tiltak for den kommende perioden (2022–2026), der det ramses opp hvor i landet tiltakene skal brukes, hvem som er ansvarlig, og eventuelle økonomiske konsekvenser. Alle de foreslåtte tiltakene er kategorisert som å ha enten lav, middels eller høy prioritet.

Det skal utarbeides en forvaltningshåndbok for hubro, som kan brukes av f.eks. fylker og kommuner, under vurderinger av plansaker. Dette er et tiltak som er velkomne, og som har høy prioritet i planen. Vi håper at forvaltningshåndboka utarbeides så fort som mulig, slik at den kan benyttes av de enkelte beslutningstakere. Det er viktig at forvaltere vet hvor og hvordan de skal finne informasjon om sensitive artsdata (dvs. hvor det finnes hubro), og at saksbehandlere og planleggere har gode retningslinjer for å unngå inngrep ved hekkelokaliteter eller i jaktområder for hubro. Dette tema tas også opp i handlingsplanen.

Men hva med undersøkelser der kunnskap er dårlig?

BirdLife Norge legger merke til at kartlegging i lite undersøkte områder / habitater (inkl. høyereliggende områder) blir prioritert som «lav». Vi mener at man burde hente inn opplysninger i de områder der kunnskap på hubro er mangelfulle, ellers har vi ingen mulighet til å ta hensyn til hubro i disse. Vi kan benyttet nye verktøy som f.eks. lyttebokser for å sjekke om arten finnes i områder med historiske forekomster, men der statusen i dag er ukjent. Vi mener at dette tiltak like gjerne kunne settes til «middels», noe vi påpekte i høringsrunden.

Aktuelle lenker

• Den nye handlingsplanen for hubro
• BirdLife Norges rapport som er brukt som faktagrunnlaget til den oppdaterte handlingsplanen for hubro