Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Tamender er problematiske for naturen

Omfanget av ender fra fangenskap på avveie i naturen synes å øke. Noen er rømninger fra private samlinger, andre settes ut med viten og vilje. Hvis du skal innføre eller sette ut levende organismer er imidlertid hovedregelen at du må søke om tillatelse fra Miljødirektoratet. Slike ender kan gjøre stor skade på naturen og andre fuglearter.

Av Martin Eggen og Bjørn Olav Tveit

Publisert 01.04.2025

Fremmede arter er fugler, dyr, planter og andre organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke hører hjemme. Fugler som har sin opprinnelse i fangenskap, uavhengig av art, kan bare slippes ut i naturen dersom en forskrift eller et vedtak gir deg lov til det. Her syndes det mye. BirdLife Norge holder fast ved at naturen vår ikke skal være en dyrehage, men at den er forbeholdt våre ville fugler og dyr. Setter man ut fugler i naturen kan man både få unødvendig store konsentrasjoner eller man kan få utilsiktede skader på naturmangfoldet. Fugler fra tamme besetninger kan blande seg med ville fugler og ødelegge genetikken deres, eller de kan f.eks. belaste matressurser som andre fugler skulle hatt. De kan også være bærere av parasitter og sykdommer.

Fremmede arter av ulike slag koster flere milliarder kroner årlig, bare i Norge. Sitkagran, havnespy, hagelupin og kanadagås er eksempel på fremmede arter i Norge. Noen er svært problematiske for naturen, andre er vurdert til å utgjøre en mindre risiko. Vurderingene finnes i fremmedartslisten.

Smaragdender i Engervannet i Bærum

Et av stedene tamme ender skaper problemer, er i Bærum. Over tid er det etablert en forekomst av såkalte smaragdender i Engervannet ved Sandvika. Dette er en mørk variant av stokkand som er avlet frem i fangenskap. Noen slike fugler rømte eller ble satt ut i det fri for fem år siden, og ble raskt populære fotomotiver, siden de unektelig er pene å se på. De begynte imidlertid å hekke i Engervannet i 2023, og fikk frem store ungekull. Dette har medført at det i løpet av den siste vinteren har oppholdt seg opptil 19 smaragdender i stokkandflokken på rundt 200 individer ved utløpet av Engervannet. Mange av smaragdendene har begynt å kurtisere med vanlige stokkender, og det er en stor risiko for at den ville stokkandbestanden blir forurenset med gener fra tamendene. Når fuglene begynner å lete etter hekkeplasser, kan de også begynne å spre seg til nye områder.

Bærum kommune og Statens naturoppsyn har derfor igangsatt felling av smaragdender i Engervannet, i håp om å redde stokkandbestanden. Trolig er det rundt 10 smaragdender igjen i området.

Ikke sett ut ender og andre fugler i naturen vår!

Forskrift om fremmede organismer har som mål å hindre at fremmede arter innføres, settes ut, spres eller gir uheldige følger for naturen. Det er Miljødirektoratet som forvalter forskriften, som er hjemlet i naturmangfoldloven. Det er opplagt at kommuner, stat og miljøforvaltning må øke innsatsen mot alle ulovlige utsettinger av fugler som skjer rundt omkring i landet.

Meld inn alle fugler på rapporteringsverktøyet artsobservasjoner.no. Det er noe begrensede muligheter for å rapportere hybrider, varianter og ubestemte taksoner i artsobservasjoner. BirdLife Norge har etterspurt flere muligheter her, og det er et ønske vi har. Smaragdender rapporteres som "tamand". 

Dersom publikum og allmennheten rapporterer hensiksmessig, kan Statens naturoppsyn få bedre oversikt over problemet. Da er det også mulig å få fjernet slike skadelige fugler fra naturen. 

Bedre kontroll, tidlige tiltak og kommunikasjon ville spart oss for mye arbeid og være til gode for naturen vår.

Mandarinand
Mandarinand er en asiatisk art innført til parker og private samlinger i Europa. Mange har rømt, og de sees regelmessig ulike steder. Artsdatabanken mener den medfører lav risiko for skade på naturen, blant annet fordi den sjeldent hekker med ville fugler. Her en hann i eklipsedrakt (fjærfelling) fotografert på Røst i Lofoten. FOTO: Martin Eggen
Smaragdand
Smaragdender hekker med ville stokkender og påfører stokkendene våre skade ved å endre genetikken deres. Det gir ikke bare stokkendene et annet utseende, men kan påvirke overlevelse, trekkadferd og motstandsdyktighet for sykdom. Bildet viser en hunn smaragdand i par med en stokkand hann i Engervannet i Bærum 23. mars 2025. FOTO: Bjørn Olav Tveit