Naturforvaltning:
Ny versjon av fremmedartslista må følges opp med handlingsplaner
Artsdatabanken la nylig fram en oppdatert fremmedartsliste. Niland er plassert i kategorien svært høy risiko, mens kanadagås og engvaktel er vurdert til å ha høy risiko. Mink er imidlertid den fremmede arten som har størst negativ effekt for fuglelivet. Den er plassert i kategorien svært høy risiko og har stor økologisk effekt. BirdLife Norge vil ha handlingsplaner på plass for å bekjempe skadelige fremmede arter.
Av Magne Myklebust
Publisert 23.08.2023
En fremmed art er en art som betraktes som fremmed for et område, hvis tilstedeværelsen skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig i området. Fremmede arter er globalt en av de største truslene mot naturmangfoldet, og de utgjør en trussel mot hele 40 % av de globalt truede fugleartene. Det er følgelig stor oppmerksomhet mot problematikken, og mange land lager egne fremmedartslister. I Norge er det Artsdatabanken som lager denne lista, og en oppdatert versjon ble presentert fredag 11. august. Ekspertkomiteen for fugler har bestått av Bård Gunnar Stokke (NINA), Jan Ove Gjershaug (NINA) og Rune Solvang (Asplan Viak).
På siste versjon av fremmedartslista er 39 fuglearter risikovurdert. De 39 artene er vurdert til én av følgende risikokategorier: ingen kjent risiko NK, lav risiko LO, potensielt høy risiko PH, høy risiko HI og svært høy risiko SE. Det er kun fire arter på lista som er angitt som selvstendig reproduserende i Norge: mandarinand, stripegås, kanadagås og fasan. De øvrige artene er i stor grad dørstokkarter, dvs. arter som med stor sannsynlighet vil etablere seg i vår natur på sikt. Niland og engvaktel er eksempler på dørstokkarter.
Tre arter er plassert i akutte kategorier på den nye fremmedartslista:
Klikk på artsnavnet, og du får se vurderingene som ligger bak kategoriseringen. De allerede nevnte artene mandarinand, stripegås og fasan er plassert i kategorien LO. Andre arter i kategorien LO er f.eks. snøgås, svartsvane og stivhaleand.
Pattedyr
En rekke pattedyr er plassert i kategorien svært høy risiko (SE), og i en ornitologisk sammenheng merker vi oss først og fremst mink og mårhund. Dette er to arter som har potensiale for å gjøre stor skade på fuglelivet, godt demonstrert av mink i flere tiår her i Norge. I Finland vet vi at mårhund kan gjøre skade på ærfuglbestanden i skjærgården, og den kan potensielt utgjøre stor skade på truede fuglearter her til lands dersom den etablerer seg med egen bestand.
BirdLife Norge om fremmedartslista
I en kommentar til siste revisjon av fremmedartslista sier generalsekretær Kjetil Aa. Solbakken at «fremmede arter er et stort problem over hele kloden. Vi må gjøre vår del av jobben her til lands, og BirdLife Norge ønsker at skadelige fremmede arter skal bekjempes i Norge. Vi vet f.eks. at kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi. Dørstokkarter som niland og engvaktel må også forhindres fra å etablere seg i Norge. Handlingsplaner for å bekjempe fremmede arter er nødvendig, og her må forvaltningen kjenne sin besøkelsestid. Vi har lenge etterlyst en handlingsplan for sjøfugler, hvor bekjempelse av mink bør være sentralt. Denne har blitt lovet siden 2016, men foreløpig har planen latt vente på seg. Treneringen har nå pågått for lenge, og det er på høy tid med handlekraft.»
Kilde
Artsdatabanken (2023, 11. august). Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. https://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023
