Naturforvaltning:

Resultatene viser at påviste dødsfall i større grad var forårsaket av mennesker enn naturlige årsaker! Dette gjaldt på tvers av taksonomiske grupper, geografiske områder og aldersklasser hos fuglene. Dessuten konkluderte studien med at det høye nivået av fugledød forårsaket av mennesker holdt seg stabilt gjennom studieperioden. I studien var det 637 tilfeller av dødsfall forårsaket av mennesker og som hadde kjent årsak. De tre hovedgruppene av dødsårsaker var: elektrokusjon (40,5 %), ulovlig drept (21,7 %) og forgiftning (16,3 %). Dødelighet forårsaket av ulike typer energi-infrastruktur (dvs. elektrisk støt og kollisjoner med kraftlinjer og vindmøller) utgjorde hele 49 % av alle dødsfall forårsaket av mennesker og menneskeskapte installasjoner.

Til tross for aktivt internasjonalt bevaringsarbeid fra blant annet BirdLife-nettverket, ser det ikke ut til at den menneskeskapte fugledøden langs den afrikansk-eurasiske trekkleden har gått ned i løpet av de siste 15 årene for disse artsgruppene. Resultatene tyder på at sterkere og mer målrettede bevaringstiltak må iverksettes for å imøtegå disse truslene og redusere den negative påvirkningen på de rammede fuglebestandene. Det er svært viktig å iverksette avbøtende tiltak på allerede eksisterende energi-infrastruktur, og framtidig utbygging må heretter ta langt større hensyn til fuglene og deres risiko for kollisjoner og elektrokusjon.

Stor trussel mot truede fuglearter også i Norge

Det skorter dessverre heller ikke på eksempler fra vårt eget land på at både kraftlinjer og vindkraftanlegg utgjør vesentlige problemer for våre truede fuglebestander. Den sterkt trua hubroen sliter med høy dødelighet på grunn av slik energi-infrastruktur i flere landsdeler. I overvåkingsområdet for hubro i Telemark blir stadig flere av territoriene stående tomme etter at fuglene har blitt drept av kraftlinjer. Både her og i nabofylkene har bestanden gått kraftig tilbake i de siste tiårene. Langs kysten av Midt-Norge er det påvist en nedgang på mer enn 40 % i hubrobestanden etter utbygging av vindkraft over et område som strekker seg fra Smøla i sør til Namsos i nord. Med de storskala utbyggingene som allerede er realisert eller er under planlegging, går flere av de andre hubroforekomstene i Norge en farlig fremtid i møte. I Rogaland har vi fortsatt en god hubrobestand, men i noen av de beste hubroområdene er det allerede etablert vindkraftanlegg. I dette fylket, som er en av hubroens siste skanser i Norge, er det nå 13 vindkraftanlegg, og flere nye er under bygging og planlegging.

Energiselskapene er selv ansvarlige for gjennomføringen av konsekvensutredninger i forkant av konsesjonsbehandlingen av nye kraftlinjer og vindkraftanlegg. Slike konsekvensutredninger gjennomføres gjerne av utredningsfirmaer på direkte oppdrag fra utbyggerne. Dette er problematisk både for naturen og demokratiet. Utredningene foreslår ofte avbøtende tiltak som «fugleavvisere» o.l. som i stor grad er kosmetiske. Dette er sjelden tilstrekkelig med tanke på å forebygge kollisjoner.  

For å komme i havn med det såkalte «grønne skiftet», som innebærer en omlegging til et lavutslippssamfunn, trenger vi ifølge regjeringen store mengder ny og fornybar energi til omlegging av transport, bygg og industri i årene framover. Dette forutsetter en storstilt utbygging av den dødelige energi-infrastrukturen. Regjeringen har imidlertid ikke lansert noen plan for hvordan dette skal gjøres for å unngå at våre hardt pressede økosystemer ødelegges ytterligere og at bestandene av våre truede fuglearter forsvinner. Nedbygging av arealer er en av de største truslene naturen nå står ovenfor, og klimaendringene øker presset ytterligere.

En av våre mest trua fuglearter, dverggåsa, står nå i fare for å få ny kraftlinje midt i det aller viktigste funksjonsområdet sitt, mellom rasteområdet på Stabbursnes og de viktige hekkeområdene i fjellet. BirdLife Norge har protestert kraftig mot dette og krevd at kraftlinja skal legges i kabel under Porsangerfjorden. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har også protestert og levert en såkalt innsigelse mot denne kraftlinjen. Denne er imidlertid trukket tilbake i ettertid for at regjeringen skal få strømmen så fort og så billig som mulig fram til Hammerfest for å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Da kommer det i andre rekke at Norge er forpliktet gjennom internasjonale konvensjoner, internasjonal og nasjonal handlingsplan for arten, og at dverggåsa har en egen lovforskrift som prioritert art hvor artens funksjonsområder skal beskyttes mot trusler og inngrep.

Elektrifiseringen av samfunnet skal gjennomføres på rekordtid, men uten nødvendig regulering kan det fort gå over stokk og stein. Det norske jernbane-nettverket skal også elektrifiseres, og Bane NOR er nå i full gang med dette arbeidet på togstrekningen mellom Trondheim og Meråker. Mange steder på strekningen er både master og liner på plass. Årvåkne fuglefolk har stusset over at avstanden mellom de strømførende ledningene på toppen er svært kort, tilsynelatende godt under 1 meter. Vi i BirdLife Norge har kun sett liknende master under feltarbeid i Kasakhstan, og da med et stort antall døde rovfugler under stolpene langs kraftlinja. Slike konstruksjoner kan være rene dødsfeller for dagrovfugler og ugler, og den korte avstanden mellom ledningene tilsier at svært mange fuglearter, fra tårnfalk i størrelse og oppover, er i faresonen. Prosjektledelsen i Bane NOR har forsikret oss om at anlegget, inkludert avstanden mellom ledningene, er konstruert i henhold til gjeldende lover, og at det tekniske regelverket (som de selv har laget) er fulgt. Med tanke på all den forskningen som har vært utført på strømførende ledninger og fugledød i Norge gjennom de siste 50 årene er det svært bekymringsfullt at noe slikt kan settes opp i henhold til gjeldende lover og regler.

Norge er nå under et sterkt press fra EU om å innføre Fornybardirektivet som skal legge til rette for økt og enda raskere utbygging av fornybar energi for å nå klimamålene. Et revidert direktiv er nå på høring, og BirdLife Norge frykter at en innføring av direktivet vil svekke det systemet vi har ytterligere. Nå er det viktig at våre folkevalgte står imot dette presset. Vi må ikke fraskrive oss muligheten for å legge urørt natur og artsmangfold på vektskåla i iveren etter å få karbonregnskapet til å gå opp!

Full referanse:

Serratosa, J., Oppel, S., Rotics, S. mfl. 2024. Tracking data highlight the importance of human-induced mortality for large migratory birds at a flyway scale. Biological Conservation 293 (2024) 110525. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2024.110525.