Prosjekter:
Hva vet vi om svartand i Norge?
I Norge hekker svartanda ved ferskvann i høyereliggende områder. Den finnes både over og under barskogsgrensa, men er mest tallrik i bjørkebeltet. På rødlista har den jaktbare arten status som sårbar, og Miljødirektoratet ønsker å styrke kunnskapen om arten her til lands. BirdLife Norge har på oppdrag oppsummert tilgjengelige data om hekkende, overvintrende og trekkende svartender i Norge.
Publisert 18.03.2024
Svartand Melanitta nigra er oppført på den norske rødlista over arter som sårbar (VU). Selv om arten finnes til ulike årstider i alle våre fylker, så vet vi lite om den. Antall hekkende par er grovt regnet til å ligge i intervallet 635–1255 par, og vinterbestanden til 8000–12 000 individer. Arten er i dag jaktbar, dog kun i Østfold. Vi vet ingenting om hvor svartender som opptrer hos oss utenom hekkesesongen er fra, eller hvilke(n) bestand(er) det jaktes på.
De fleste par hekker fra den nordlige delen av Trøndelag og videre nordover, mens på vinteren finner vi de største konsentrasjoner i Sør-Norge. Trekktellinger på Lista viser et snitt på høsttrekk på 4500 individer, med et mindre antall på vårtrekk. Høsten 2023 ble hele 27 605 individer notert på trekk forbi Lista. Høyeste notering på våren var på 16 000 individer i 1994, mens gjennomsnittet ligger på rundt 2000 svartender.
Trender og antall svartand som er skutt under jakt i både Norge, Sverige og Danmark er også presentert i rapporten. Andre faktorer som påvirker bestanden av svartand er også diskutert, slik som jakt, klimaendringer, fiskerier (inkludert bifangst og næringskonkurranse med fisk), forurensning, arealtap, vindmøller og andre kraftverk, forstyrrelser og sykdom.
Kunnskapshull er også blitt identifisert. I tillegg til at vi vet lite om opprinnelsen til fuglen som overvintrer (og jaktes på) hos oss, har vi dårlig oversikt over både hekkebestanden og størrelsen på vinterbestanden.
