BirdLife Vestfold

Gjennestadvannets naturmangfold vil bli beskadiget for all ettertid om området på nordsiden også skal bli omgjort til industrifelt — jf. BirdLife-artikkel 24.10.2024. Planprosessen for Borgeskogen sør fortsetter i 2025. I fjor ble det gjennomført ulike tiltak langs et dyretråkk på sørsiden av vannet. Denne vanskelig passerbare leden har i begrenset grad blitt benyttet i forbindelse med menneskelig ferdsel tidligere. Også kart over området fra ulike perioder viser dette. Skogpassasjen befinner seg fra under én til 10-20 meter fra sumpvegetasjonen sør for Gjennestadvannet, og strekker seg videre mot vest og sør innenfor skogkanten til Vassbonnen. Avstanden derfra og til den sørvestre delen av vannet er om lag 600 meter.

Opprustning til tursti med tragisk utfall

Storås skianlegg drevet av Stokke Idrettslag (IL) ligger mellom drøye hundre til nær 400 meter sør for Gjennestadvannet. Det er et viktig sted for fellesskap, idrettsglede og utfordringer. I regi av idrettslaget ble det i 2024 gjennomført en opprustning av skogleden sør for vannet. Der det tidligere manglet eller hadde vært noen få enkle planker over grøfter/bekker langs denne kronglete og vanskelig framkommelige leden ble det installert ni brede klopper (broer), og nedblåste trær over traseen ble delt med motorsag. Dessuten ble det foretatt utfyllinger med grus og bark/treflis samt utvidelser langs deler av denne strekningen. Disse inngrepene sørget for at hele passasjen ble omgjort til en lett farbar sti. I tillegg ble ferdselsåren merket opp som en blåløype etter merkehåndboka, og det ble i løpet av forsommeren 2024 satt opp skilter og informasjonstavle i området som ledet folk til traseen. Etter kort tid ble det en jevn strøm med turfolk og syklister som benyttet tilbudet om å ta seg fram tett på sørsiden av Gjennestadvannet.

Den sentrale samlingsplassen for fugle- og naturinteresserte personer som kommer til vannet er langs Gjennestadveien nær det nordvestre hjørnet. Her er det parkeringmuligheter og et fastmontert utebord med sitteplasser. På enkelte dager møtes ett eller flere titalls fuglefolk på dette stedet, og mange har med seg særlig kikkerter, fotoutstyr, stoler og niste. Herfra har man god utsikt over vannet til sørsiden. I fjor ble man oppmerksom på den økende mengden av folk som viste seg der skogleden går inntil vannet i sør. Dette er ikke langt fra hekkeplassene til ulike våtmarksfugler, bl.a. trane. Sivhaukparet ble så mye forstyrret av denne menneskelige ferdselen at to hekkeforsøk ble resultatløse. Omfanget av ødelagt hekkesesong for andre arter er ukjent. Denne delen av området er i tillegg et viktig jaktterreng for lerkefalk. Disse to rovfuglartene er begge rødlistet i vårt land.

Samling for å løse problemene

Høsten 2024 ble det tatt tak i de naturforvaltningsmessige problemene som hadde oppstått i tilknytning til den opprustete turleden sør for Gjennestadvannet. En sentral person i denne sammenheng var Øyvind Stickler i Gjennestadvannets-Interessegruppe. Det er ingen som kjenner så godt til det biologiske mangfoldet i dette området som ham. Utflukt med fotografering ble gjennomført 23. oktober, og etter kort tid ble Sandefjord kommune og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark involvert i disse anliggender. Kommunen inviterte til befaring og møte to ganger i november 2024, men denne samlingen fant etter utsettelser sted først den 6. desember. Da møtte tilsammen åtte representanter fra henholdsvis Sandefjord kommune, Stokke IL, BirdLife Vestfold, Gjennestadvannets-Interessegruppe og Norsk Natur. En del av ferdselsåren med de nye kloppene ble besiktiget og arrangementet ble avsluttet med møte i ett av skianleggets lokaler. Det kom fram en rekke viktige og interessante opplysninger om bl.a. historikken og naturverdiene i området denne dagen. Blant viktige aspekter som ble tatt opp var nødvendige sikkerhetssoner rundt ulike fuglearters hekkeplasser.

Verneprosess nødvendig

Referat fra samlingen ble utferdiget av kommunen etter at utkast var sendt ut på høring til deltakerne. Her sto det ingenting om kloppene og viktigheten av å få fjernet disse, noe som var et sentralt tema under samlingen den 6. desember. I et redigert møtereferat datert 19. desember kom dette med. Her var det også inkludert opplysninger om regelverket knyttet til etablering av sti, noe som innebærer enkelte uklarheter. Kommunen utferdiget og sendte et brev til Statsforvalteren om stien sør for Gjennestadvannet den 8. januar 2025. Det ble her orientert om at området er av nasjonal/internasjonal verdi for biologisk mangfold, og at de to etatene på nytt skal vurdere mulig vern. For alle som er engasjert i dette arbeidet er det godt kjent at det under myndighetenes innsats for sikring av våtmarker i Vestfold på 1980-tallet skjedde en glipp ved at Gjennestadvannet ikke kom med i denne verneprosessen. I brevet ble det påpekt at selv om merkingen av stien var et bidrag til økt folkehelse, kunne det ha fått uheldige konsekvenser for dyrelivet ved vannet. Brevet inneholdt bl.a. følgende setninger: «Basert på kunnskapsgrunnlaget for området mener kommunen på dette grunnlag at det ikke bør legges til rette for økt bruk av stien. Av hensyn til naturen bør ikke området benyttes til rekreasjons- og trimaktiviteter vår og sommer. Dette gjelder både organiserte tilbud og trim/turaktiviteter for enkeltpersoner.» Det ble konkludert med at oppmerkingen av stitraseen burde fjernes før våren og helst så raskt som mulig, men det sto ikke et ord om bortryddingen av kloppene.

I et oppfølgende brev fra kommunen til Statsforvalteren datert 20. februar 2025 ble følgende setninger inkludert: «Kloppene er sannsynligvis lagt ut etter avtale mellom Stokke IL og grunneier. Problemstillingen kan avklares direkte med rettighetshaverne.» At det haster med å få gjennomført tiltak sør for vannet før våren setter inn for fullt skyldes at sivhauken ankom Gjennestadvannet allerede den 29. mars.

Kreativt og imøtekommende innspill

Fra slutten av februar 2025 ble det en mailutveksling mellom deltakerne på samlingen i desember året før samt en representant fra Statsforvalteren om den videre prosessen. Stokke IL viste forståelse for helheten i saken med forslag om å flytte stien 20 meter mot sør. Dette ble kommentert med en grundig gjennomgang av problemstillinger i en mail fra Øyvind Stickler i Gjennestadvannets-Interessegruppe den 23. mars 2025. Her ble det fokusert på nødvendigheten av at menneskelig ferdsel ikke bør finne sted i et større område på sørsiden av Gjennestadvannet grunnet bl.a. eksisterende hogstflater og den lave vegetasjonen under høyspentlinjen. På disse stedene er det fri sikt og åpent over store avstander mot vannet, og forstyrrelse av faunaen vil være et faktum selv om en ferdselsled flyttes et godt stykke sørover. I ett av disse områdene lever dessuten den rødlistete sommerfuglarten mørk rutevinge.

Representanten fra Gjennestadvannets-Interessegruppe påpekte i sitt notat at opplevelse av intakt natur kan gi vel så store helsemessige gevinster som trimturer, og han hadde utarbeidet et forslag til en annen tursti sør for vannet. Den tar av fra gangtraseen langs den asfalterte rulleskiløypa like vest for høyspenttraseen og mot vest forbi en nylig bygget gapahuk – med forbindelsesmuligheter til eksisterende stier/veier i området. Det er oppmuntrende at aktivitetstilbud til befolkningen blir ivaretatt ved den alternative stien som Stickler hadde tegnet inn på kartet i sitt notat.

Helhetlig tankegang nødvendig

En alternativ tursti vil være positivt for forflytningen av viltarter og øvrig naturmangfold sør for Gjennestadvannet. Hjortedyr passerer både over og under motorveien (E18) og krysser det smale partiet mellom vannet og Vassbonnen. I dette området er det fortsatt et rikt fugleliv og andre livsformer knyttet til gammelskog med død ved. Mange av disse artene er sårbare for menneskelige forstyrrelser. Under en befaring langs turstien den 7. november 2024 kom det bl.a. et følge på 13 personer forbi. Man kunne registrere gruppens tilstedeværelse på flere hundre meters avstand. For å ivareta det biologiske mangfoldet i Gjennestadvannet og skogen på sørsiden er det avgjørende at ferdselen langs sørsiden av vannet reduseres – og det viktigste tiltaket for å oppnå dette er fjerning av kloppene.

Med den velvilje som er vist fra ulike hold i denne saken kan man bare håpe at forvaltere og politikere vil være seg sitt ansvar bevisst for at Gjennestadvannets miljøverdier blir opprettholdt. I en tid da ødeleggelse og tap av natur og mangfold brer om seg i foruroligende grad er det avgjørende at noen områder blir ivaretatt med utgangspunkt i egenverdi og hensynet til kommende generasjoner.