Naturforvaltning:

Sjelden og sårbar and

Stellerand hekker i småvann på tundraen i Sibir og Alaska. Den overvintrer i kystområder i Alaska, østlige Russland, på øygruppa Aleutene samt i Nordøst-Europa med en viktig vinterbestand i Norge. Vinterføden består i hovedsak av bløtdyr og krepsdyr. Den norske utbredelsen av stellerand er begrenset til den østlige kystlinjen av Finnmark, hvor arten tilbringer vintermånedene og deler av våren.

Stellerand står oppført som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter (2021). På grunn av kraftig nedgang i den globale bestanden av stellerand, er arten også kategorisert som «sårbar» på IUCNs globale rødliste for arter. I tillegg er stellerand en norsk ansvarsart siden vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster, først og fremst i Varangerfjorden.  

BirdLife Norge gjennomfører årlig overvåking av forekomsten av stellerand både langs Varangerfjorden og i kystområdene fra Båtsfjord til Berlevåg. Overvåkingen er en del av prosjektet «Sjøfuglbestander i Barentshavsregionen», hvor vi samarbeider med bl.a. Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning. 

Akvakultur midt i stellerendenes matfat

Som følge av overvåkingen har vi god oversikt over de viktigste overvintringsområdene til stellerender og en rekke andre rødlistede og sårbare dykkender og sjøfugler i Varangerfjorden. Området er et globalt viktig område for fugler og naturmangfold (Important Bird and biodiversity Area, IBA) nettopp på grunnlag av de ekstremt store naturverdiene. Dette burde gi grunnlag for omfattende marint vern til gode for natur, fugler og de tradisjonelle næringene i fjorden, tuftet på bærekraftig høsting og fiske. 

Planene om akvakultur i Varangerfjorden har skapt stor regional debatt, og store deler av befolkningen er motstandere av prosjektene. Ikke minst er fiskerne opprørte. Fuglene har som kjent ingen egen stemme inn i verken kommunestyrer eller fylkeskommuner, men trenger at BirdLife Norge og andre naturvernorganisasjoner hever røsten. Det trengs i denne saken, for her vil man med stor presisjon legge akvakultur til Nord-Europas viktigste sjøareal for stellerand. Også konsekvensutredningene tilknyttet kystsoneplanen har konkludert med stor skade på naturmangfoldet dersom anleggene blir realisert. BirdLife Norge er sjokkert over planene og mener det står nasjonale og internasjonale verdier på spill. 

Hva med handlingsplanen for sjøfugler?

I januar 2025 la regjeringen frem sin handlingsplan for sjøfugler. BirdLife Norge har kritisert denne i harde ordlag, da vi mener den er for lite konkret og inneholder for få beskyttende tiltak for hardt prøvede sjøfuglbestander. At en av våre mest forvaltningsrelevante arter utsettes for planene i Finnmark, viser at nasjonale miljøinteresser ikke blir godt ivaretatt. Handlingsplanen peker på fylkeskommuner og statsforvalteres rolle i å ivareta regionale og nasjonale interesser: 

• Gjennom regional planlegging og tilrettelegging for bruk og bevaring av kyst- og havområder, bidrar fylkeskommunene til planlegging av aktiviteter som kan ha påvirkning på sjøfugl, for eksempel planlegging av akvakulturanlegg.

• Dersom det søkes om å etablere akvakultur på en lokalitet med særskilte naturforhold, for eksempel der det er grunn til å tro at sjøfugl vil bli negativt påvirket av forurensning fra omsøkt akvakultur, kan statsforvalteren bestemme at akvakultur er ulovlig uten en særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Dersom det gis en slik tillatelse, kan det stilles særskilte vilkår av hensyn til sjøfugl.

BirdLife Norge har levert et fyldig høringssvar til kystsoneplanen og forventer at kommuene selv rydder opp. Hvis ikke må staten gjøre det.