Naturforvaltning:

Historikken for utbyggingen av vindkraft her til lands er ikke særlig god sett med en naturverners øyne. Utbyggere har hatt muligheten til å foreslå utbygging nærmest hvor som helst. Konsekvensutredningene har i all hovedsak bygget på eksisterende, ofte særdeles mangelfull, kunnskap. Under et slikt regime har man naturlig nok ikke har klart å velge de minst konfliktfylte beliggenhetene for utbygging. Plasseringen av vindkraftverk og -turbiner er den enkeltfaktoren som er av størst betydning for påvirkningen for fugler, først og fremst fordi topografi og ledelinjer i terrenget er avgjørende for kollisjonsrisiko mellom fugl og turbiner. 

Overfladiske supplerende feltundersøkelser har ikke kunnet bøte på kunnskapsmangelen som ofte har rådet når NVE fatter vedtak om hvorvidt norske og utenlandske energiselskap skal få tildelt konsesjoner. Riktignok har naturverdier i en del saker vært med på å stoppe prosjekter. Andre ganger ofres viktige naturverdier og hensynet til enkeltarter for vekst i norsk kraftoverskudd. Når man vil lokalisere vindkraftverk i leveområdet til flere hubropar, slik som ved Innvordfjellet i Trøndelag, tåler ikke norsk vindkraftutbygging et kritisk blikk, og det er ikke lenger snakk om utbygging av «grønn energi». Smøla-utbyggingen, med 68 vindturbiner i et område med spesielt tett bestand av havørn, ga norske myndigheter en stygg ripe i lakken etter Bern-konvensjonens gjennomgang allerede i 2009. Utbyggingsprosessen på Smøla ble slaktet, uten at vi i ettertid har fått den kursendringen vi hadde håpet på, basert på de råd konvensjonens sekretariat gav. Stadig kommer det forlag til nye hårreisende naturnedbygginger, som planene om det enorme Davvi vindkraftverk i Finnmark. 

Lite legitimitet

En samlet plan for videre utbygging, med oppdatert og best mulig sammenstilt kunnskap, har derfor vært et ønske fra flere naturvernorganisasjoner. Dette for å sikre bedre lokaliseringer, samt sørge for en mer demokratisk prosess. Når arbeidet med den nasjonale rammen startet i 2017 ble NOF og andre naturvernorganisasjoner tidlig invitert til dialog i møter hos NVE. Vi har deltatt for å få fortløpende informasjon om planarbeidet, og for komme med innspill slik at våre interesser blir best mulig ivaretatt. Miljødirektoratet har ansvaret for den faglige delen om fugler i denne planen, og det er naturlig for NOF å dele vår faglige kunnskap med dem direkte. 

Miljødirektoratet har så langt i sine faglige vurderinger understreket de store kunnskapshullene rundt fugletrekk i Norge. De påpeker at vi har forspilt sjansene til å foreta gode og mer langvarige etterundersøkelser ved kraftverk som allerede er bygd. Samtidig er artssammensetningen i Norge, ikke minst ved hekkeplasser, en helt annen enn den man finner der mer omfattende undesøkelser har funnet sted. At undersøkelser fra en lokalitet vanskelig kan overføres ukritisk til andre steder man ønsker vindkraft, er også noe NOF har understreket tidligere. Helhetsbildet er dermed at det faglige grunnlaget på fugler er særdeles mangelfullt, noe som er alvorlig med tanke på de planlagte inngrepenes karakter. Det gir prosjektet langt mindre legitimitet enn det burde hatt.

Dårlig tid

NOFs medlemmer og tillitsvalgte er invitert til å vurdere 43 områder (såkalt analyseområder, altså naturområder man ser for seg kan utbygges og som man ønsker å vurdere nærmere) spredt utover hele Norge innen 20. september. Store deler av Norge er dekket av analyseområder, selv om man riktignok bør se ekstra nøye på arealene der vind- og nettressursene er vurdert som spesielt gunstige for vindkraftutbygging. Et slikt hastverk sikrer ikke den demokratiske prosessen når store deler av landet skal analyseres for en rekke problemstillinger tilknyttet fugler, og utgangspunktet er dårlig. På et møte med Olje- og energiministeren 10. august i år, gav vi sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner beskjed om utfordringene tilknyttet prosjektet. 

Fugler er riktignok en av Norges mest studerte artsgrupper, men kunnskapsmangelen er likevel stor. Dette kan ikke understrekes godt nok, og det er derfor en underlig og overambisiøs tidsplan som foreligger. Nasjonal ramme for vindkraft skal være klar til å overleveres Olje- og energidepartementet (OED) 1. mars 2019. Da vil det komme en ordinær høring av forslaget. Selv om Miljødirektoratet fortsatt arbeider med sin faglige gjennomgang av analyseområdene, er det allerede nå klart at det endelige resultatet langt fra blir tilfredsstillende. Intensjonen med prosjektet, altså å forene gode miljøhensyn med mer fornybar energiutbygging, kan derfor vanskelig oppnås. 

NVE bør ta de faglige rådene om kunnskapsmangelen på alvor, og skjerpe kravene til hver enkelt konsekvensutredning, uavhengig av arbeidet med den nasjonale rammen. Samtidig må arbeidet med å tette de store kunnskapshullene starte opp, og ny informasjon må implementeres fortløpende i hyppige revisjoner av det overordnede planverket. 

Ikke minst bør politikere merke seg at egne grandiose planer om naturangrep gjennom veier og industrianlegg raskt kan være på konfliktkurs med andre nasjonale målsetninger. Nedbygging av verdifulle areal er alt annet enn bærekraftig, det er forbruk av natur vi vanskelig kan se oss tjent med. Paradoksene står i kø i norsk naturforvaltning. Mens det kan ta tiår å få på plass verneplaner for truet natur, alltid med kompromisser og problematiseringer fra særinteresser, driver man raskt og hasardiøst gjennom en vindkraftutbygging som vil forandre landskap og leveforhold for norske fugler på en gjennomgripende måte. 

Se vår presentasjon på møte hos Olje- og energidepartementet (OED) under.