BirdLife Oslo & Akershus

Jon tok sin doktorgrad om våre nordiske dykkere (da lappedykkere). Som ung var han grensevakt ved den russisk-norske grensen. I dag er han professor ved Zoologisk museum ved Københavns universitet. I hans forskningsarbeid har han samlet DNA-prøver av fugler fra hele kloden. Han har blant annet tilbringet flere titalls år i Andesfjellene og Sør-Amerika i øvrig, på Island, Øst-Afrika, Borneo og Salomonøyene i Asia. Jon er medlem av den danske «Eventyrernes klub».

På festdagen samlet vi noen av crème de la crème i det norske fugleforskningsmiljøet. Etter at prof. Jan Lifjeld hadde ønsket velkommen holdt generalsekretær i BirdLife Norge, Kjetil Solbakken, et innlegg av hva BirdLife, BirdLife Norge og våre avdelinger og lag jobber med. Deretter var tid for et foredrag av vår æresgjest, Jon Fjeldså. Når Fjeldså snakker, da lytter man! Foredraget omhandlet blant annet hvordan mønster i fjærdrakten hos nyklekkede kyllinger kan røpe art og også hvilke viktige funksjoner mønstret fyller.

Knud Jønsson fra Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm holdt et videoforedrag basert på videre forskning av Jon Fjeldsås arbeid med hvorfor arter dannes, og hvor dette skjer.

Etter en kort pause holdt prof. Tore Slagsvold foredraget «Valg av reirsted og reirmateriale – betydning av konkurranse innen og mellom arter av hulerugere». Jo svartere en hann av svarthvit fluesnapper er, desto mer attraktiv for hunnere er han, var en detalj verdt å nevne.

Prof. Glenn-Peter Sætre la frem sine forskningsresultater på gråspurv, som han delte opp i «sivilisasjonsspurv» og «villspurv», altså gråspurver som ikke lever i natur hvor det er mennesker. Selv om alle er gråspurver, har fordøyelsessystemet hos «sivilisasjonsspurven» utviklet unike egenskaper.

Førsteamanuensis Terje Lislevand holdt et fengende foredrag om «Fugler som trekker mens de hekker». Om hvordan enkelte fugler kan begynne å hekke på en lokalitet, men som midt i hekkesesongen kan trekke til et helt annet sted for å gå i gang med hekking igjen. Han viste eksempler på trekk i hekketiden på opptil 1500 kilometer.

Siste foredragsholder var Jan Lifjeld som zoomet inn på mikroskopnivå, og trollbandt oss om hvordan fuglenes spermier kan bidra til spurvefuglenes evolusjon og artsdannelse.

Enhver festdag med stil avsluttes med festmiddag, og her var biolog, forfatter og kunstner Viggo Ree en selvskreven toastmaster. Etter dagens store doser med faglig og vitenskapelig påfyll, avsluttet vi med mye moro og latter. En minnerik dag dedikert en av våre fremste ornitologer, også i internasjonalt perspektiv.

Arrangementskomiteen besto av Bjørn Frantzen (initiativtaker), Håkan Billing, Jan Lifjeld og Tore Slagsvold.

Se også Morten Bilets artikkel fra festdagen.