Naturforvaltning:

Fra kommunens side ble det innledningsvis orientert generelt om det viktige arbeidet med denne planen for å bevare naturen. Økologer fra Biofokus var også til stede på møtet i biblioteket, og presenterte tanker om den pågående arbeidsprosessen og hvorledes eventuelle innspill skulle finne sted. Med de planlagte omfattende utvidelser av verneområder er det åpenbart at etaten ønsker å framstå som en grønn og miljøbevisst kommune. Dette vitner om nytenkning og ansvarsbevissthet, og representerer viktige skritt for å forhindre ytterligere tap av natur i Sandefjord. Det vil uten tvil innebære at det som er igjen av betydningsfulle lokaliteter med truet naturmangfold i kommunen må bli ivaretatt for ettertiden.

Biomangfoldområde med nasjonale verdier

Borgeskogen, Djupedal, Gjennestadvannet og Gjennestadmyra i Stokke utgjør ett sammenhengende økosystem i Sandefjord kommune. Fram til 1970-tallet var det storfugl- og orrfuglleiker i Borgeskogen. Mesteparten av denne skogen har de siste tiårene blitt omgjort til et stadig større næringsområde, og i den nærliggende Djupedal i vest – der en rekke rødlistete naturtyper har blitt påvist – var det nylig planlagt et massedeponi. De siste års utvidelser av næringsområdet og planene for Djupedal fikk stor oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt, og prosjektet med massedeponi ble frafalt i august 2023.

Naturkvalitetene i restene av Borgeskogen samt i Djupedal og i Gjennstadvannet-området representerer i dag fortsatt en «hotspot» for naturmangfold. Dette er godt dokumentert i litteraturen og via nettinformasjon – og er naturligvis også tilgjengelig for byråkrater, konsulenter og politikere i Sandefjord kommune. At Gjennestadvannet er en av de mest betydningsfulle natur- og fuglelokalitetene på Østlandet, er godt kjent. Vannet er mye besøkt av ornitologer. Under myndighetenes arbeid med vern av våtmarker i Vestfold på 1980-tallet skjedde det en glipp, slik at dette vannet ikke kom med i verneprosessen. Over 210 ulike arter er påvist i og rundt Gjennestadvannet, og blant hekkefuglene er trane, rørsanger og rødlistearter som knekkand, vannrikse, sothøne, vepsevåk, sivhauk, lerkefalk og granmeis. Også ulike rødlistete flaggermusarter er konstatert i dette området.

Mange sjeldne og rødlistete amfibie- og insektarter er også funnet på lokaliteten. Kunnskapen om vandringskapasiteten til padder, frosker og salamandere over land viser at arealene nord og vest for innsjøen er verdifulle deler av artenes leveområder. Av Norges 52 registrerte øyenstikkerarter er hele 30 funnet i og rundt Gjennestadvannet. Flere av disse er rødlistete og fredet i henhold til Bernkonvensjonen. Blant rødlistete insekter påvist i området er også ulike sommerfuglarter.

Ny reguleringsplan for ytterligere naturødeleggelser

Bare halvannen måned etter augustmøtet der presentasjonen av kommunedelplanen for natur med omfattende verneinsitamenter fant sted, inviterte Sandefjord kommune allmennheten til nok et møte. Der skulle det informeres om et planforslag for utvidelse av Borgeskogen næringsområde mot sør og sørvest – altså en prosess for ødeleggelse av enda mer natur. Arrangementet omtalt som åpen kontordag fant sted i Stokke bibliotek den 1.10.2024. Her skulle representanter fra både kommunen og utbyggersiden orientere og svare på spørsmål. Kommunens ene representant kunne imidlertid ikke stille grunnet sykdom, og etaten hadde ikke sørget for å sende en erstatter. Dette signaliserer en nedlatende holdning overfor allmennheten, for under oppstartsmøtet knyttet til detaljregulering for denne plansaken noen måneder tidligere stilte kommunen med hele fem representanter.

Under samlingen på Stokke bibliotek ble det fra de to representantene fra utbyggersiden påpekt at ethvert næringsområde vil ha behov for ekspansjon. Så lenge det er fysisk mulig med utvidelser er dette for mange en rutinemessig prosess. Men før eller senere vil ekspansjonen ta slutt. Da kan man like godt sette et punktum i dag, og med det bidra til at nærliggende arealer med verdifulle naturkvaliteter ikke går tapt.

Reguleringsplan med konsekvensutredning

Bakgrunnen for nok en utvidelse av det eksisterende næringsområdet på Borgeskogen skyldtes et initiativ som ble behandlet i forbindelse med kommuneplanens arealdel for et drøyt år siden. Det aktuelle arealet ble tatt inn i kommuneplanen, og i desember 2023 mottok kommunen planinitiativ for oppstart av en reguleringsplan for Borgeskogen sør som vil legge til rette for et nytt bruksareal for næringsbygg. Det innebærer planprogram og konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet med forslag om et nytt næringsområde på rundt 260 daa var datert 19.6.2024. De ønskete arealutvidelsene strekker seg sørover mot Gjennestadvannet og innover i Djupedal i sørvest. Fristen for å komme med kommentarer til forslaget til reguleringsplan med konsekvensutredning ble satt til 29.10.2024 (postmottak@sandefjord.kommune.no).

Planprogrammet inneholder ikke overraskende mangelfull informasjon om naturmangfold. Ordene myr, rødliste og rødlistearter finnes ikke i teksten. Det står heller ingen ting om at vannføringen i dette økosystemet er en del av Aulivassdraget som ender opp i Ilene naturreservat med Ramsar-status. Kun to av 14 kart/fotografier viser avstanden mellom det eksisterende næringsområdet og Gjennestadvannnet. Om Borgeskogen sør skulle bli en realitet vil avstanden mellom industrifeltet og innsjøen bli kun rundt 300 meter. Da vil ett av de viktigste biomangfoldområdene i kommunen og mange av Gjennstadvannets kvaliteter bli borte for all ettertid. At et utvidet næringsområde mot sør i Borgeskogen vil bli lagt inn i både «hensynssone naturmiljø» og to av nedbørsfeltene kommer imidlertid fram i reguleringsplanen. Den neste konsekvensutredningen vil forhåpentligvis bidra til at viktig informasjon om biomangfold og økosystemer blir belyst på ansvarlig vis.

Statsforvalterens ansvar

I tilknytning til forvaltningen av de betydningsfulle miljøverdiene i økosystemet Borgeskogen, Djupedal, Gjennestadvannet og Gjennestadmyra vil Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ha et særskilt ansvar. Dersom reguleringsplanen og den etterfølgende konsekvensutredningen kommer i konflikt med registrerte naturverdier av nasjonal eller vesentlig regional interesse er det etatens plikt å fremme innsigelser. Det gjelder også om vannmiljøet i og utenfor planområdet vil bli påvirket negativt. Ut i fra de uhell som tidligere er registrert i næringsområdet på Borgeskogen vil bl.a. forurenset overflatevann representere en fare for miljøet i tiden som kommer. Gjennom mange år har det blitt etterlyst en konkret verneplanprosess for Gjennestadvannet med omliggende arealer i regi av Statsforvalteren. Miljødirektoratet har også et overordnet ansvar for å ivareta nasjonale natur- og miljøverdier i dette området.

Kommunens ettermæle

Den siste tiden har det i økende grad blitt satt søkelys på det omfattende naturtapet som finner sted i vårt land. I januar i år kunne NRK avsløre 44 000 naturinngrep i Norge i løpet av de siste fem år. Det inkluderer områder i Sandefjord. Med ødelagte økosystemer og utarmet biomangfold følger økosorg. I stedet for å arbeide for en tilintetgjørelse av de siste rester av Borgeskogens miljøverdier burde Sandefjord kommune konsentrere seg om å sikre denne naturen for ettertiden – i overensstemmelse med kommunedelplanen for natur. En utbygging med ytterligere naturtap samsvarer dårlig med målsettingen om en tidobling av vernet sandefjordnatur de kommende år. Om enda mer av de storslagne naturkvalitetene i Borgeskogen- og Gjennestadvannet-området skulle gå tapt vil det være bortimot umulig å oppfatte Sandefjord som en grønn og miljøbevisst kommune.