Naturforvaltning:

I september sendte Statskog følgende retoriske spørsmål ut til landets aviser: Kan vi frede oss til større rype- og skogsfuglbestand? Svaret deres er ikke overraskende nei, og at jakt etter dagens regime dermed kan fortsette. Dette synet utfordrer vi.

Ingen lystig fortelling

Store deler av Statskogs kronikk brukes til en heller mørk beskrivelse av rypas, og spesielt lirypas, situasjon i Norge. Hytter og vindkraftanlegg i fjellet, kollisjon med gjerder og kraftlinjer, klimaendringer som påvirker all fjellnatur, ustabilt vær og oftere kollaps i smågnagersyklusene, som igjen påvirker hvor mye fugleegg- og unger rovviltet har på menyen, ramses opp.

For vår del kunne vi også lagt til flere negative aspekter tilknyttet jakt, som de utallige dispensasjoner kommunene gir fra båndtvangbestemmelsene for hund i rypeterreng i april og august. Skadeskyting av fugl er også konsekvenser av jaktutøvelsen, men heldigvis har EU-regler gjort spredning av svært giftig blyhagl uaktuelt for rypejakt, tidvis til høylytte protester fra jegerstanden. I dag har infrastruktur og utbygginger også gjort at få områder freder seg selv, og at det jaktes på areal som tidligere fikk ligge i fred. Mangelen av store rovdyr favoriserer også mellomstore rovdyr som rødrev, med følger for bakkehekkende fugler.

BirdLife Norge er enig i at hekkesuksess og leveforholdene for rype og skogsfugl er særlig avgjørende for bestandsutviklingen, slik Statskog beskriver det. Slik er det for alle fugler. De trenger steder å være uten for mye forstyrrelser, de trenger nok insekter og annen mat i en sunn og intakt natur, de trenger trygge hekkeplasser og de trenger et levelig vær.

Men vi må anerkjenne at mange fuglebestander er lave, at jaktutøvelsen må være restriktiv, kunnskapsbasert og at man ved kunnskapsmangel må legge stor vekt på føre-var-prinsippet, slik lovverket sier vi skal. Når rypene ble rødlistet i 2015, var det basert på tall som indikerte en halvering av bestandene på tre generasjoner. At rypene ble tatt ut av rødlista igjen i 2021, er ikke ensbetydende med at vi har fått tilbake de tapte bestandene. Det betyr bare at utviklingen er mindre negativ, og at bestanden har stabilisert seg på det som må kalles et lavt nivå.

Økosystemperspektivet må være førende

50 år med historiske data på rype, basert på jakt- og fangsttall, indikerer en tilbakegang i antall ryper på nesten ufattelige 90 prosent. Dette inkluderer begge arter rype vi har i Norge, nemlig lirype og fjellrype. Man kan sikker utfordre tallmaterialet og konklusjonen, men de fleste er enige i at tilbakegangen er veldig stor. Jaktsesesongen 2023–2024 ble nok et dårlig rypeår. 119 000 ryper ble skutt. Aldri før har det blitt skutt færre ryper i sesongene SSB har statistikken for, lansert første gang for et halvt århundre siden. Tallene er en kombinasjon av få fugler, færre jegere og stopp i jakta mange steder. Jakta på Statskogs areal i Sør-Norge i Sør-Norge måtte stenges.

Slik fredning av rype og skogsfugl er viktig, og virkemidlet må brukes aktivt. Lovverket er klar på at jakt bare kan tillates når det er et såkalt høstbart overskudd i bestanden, og at det ikke går utover andre arter i naturen som også er avhengig av bl.a. rype og skogsfugl for å opprettholde sine bestander. Rypene er viktig mat for mange predatorer i fjellet, og innehar dermed en viktig økologisk funksjon for både kongeørn, og de rødlista artene snøugle (kritisk truet) og jaktfalk (sårbar). Skal jakt ha legitimitet må det legges vekt på hele naturen, vi kan ikke forvalte økosystemene art for art. I år med få ryper og skogsfugl vil selv små uttak, ja til og med skyting av noen få prosent av bestanden, være negativt.

Vern virker!

I dag er det mange undersøkelser i marine miljø som viser at fredning i kjerneområder for arter, virker. Individene blir eldre, større (for eks. hummer) og reproduksjonen bedre, også til glede for omliggende områder. Dette har vi sett ved de norske hummerfredningsområdene, og globalt finnes det mange undersøkelser som støtter en slik tankegang, også i et landmiljø.

I USA fant en studie publisert i Journal of Wildlife Management at fredning av villkalkun økte overlevelsen betraktelig. I områder med jakt overlevde rundt halvparten vinteren, mens overlevelsen i områder uten jakt var hele 30 prosent høyere. I Norge er det få områder uten småvilt-jakt, og vi mangler derfor gode referanseområder der vi kan se på effekten fredning har. Selv i nasjonalparker og i naturreservat jaktes det. Et eksempel er Spjeltfjelldalen naturreservat i Hemnes kommune, opprettet i 1997. Her var det først forbudt med jakt, men etter press ble forskriften endret i 2002 og jakt tillat.

Spar den reproduktive bestanden

Det er bra at Statskog jobber med å forbedre overvåkingen av fugler, slik de fremhever. Slik overvåking må være transparent, og sammenlignes med tall fra bl.a. Hekkefuglovervåkingen i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og BirdLife Norge. Spesielt viktig er det at det presenteres tall for skogsfuglene jerpe, skogsfugl og orrfugl på artsnivå, og at ikke samlesekken «skogsfugl» brukes. BirdLife Nordland og Naturvernforbundet i Nordland har denne høsten satt store spørsmålstegn ved både datagrunnlaget og grunnlaget for jakt på storfugl i Nordland. Dette er en art med små og sårbare bestander lokalt. Moderne skogsdrift, som også Statskog har ansvar for på sine areal, gjør livet surt for disse artene flere steder. Som et absolutt minimum vil man i forvaltningen av svake bestander hos en polygam art som storfugl, forvente at hunnfugl ikke utsettes for jakt. Fuglearten jerpe bør fredes i hele Norge. Jerpa er vanskelig å kartlegge, men lett å skyte. Arten har en svært spredt og flekkvis utbredelse som også gjør den sårbar for lokal/regional utryddelse.

Rypejakta bør avsluttes 23.12 over hele landet, slik Miljødirektoratet også tidligere har foreslått. En lur måte å redusere den negative virkningen av jakt på, er å spare de fuglene som har overlevd den strengeste vinteren, og som følgelig har stor sannsynlighet for å reprodusere seg.