Hopp til hovedinnhold

BirdLife Nordland

Bekymret over forvaltningen av storfugl i Nordland

Jakt er en aktivitet som bare kan tillates dersom en art har en god bestand og en god reproduksjon, altså «produsere et høstingsverdig overskudd», som det heter i lovverket. Det tilsier stans i jakta på storfugl mange steder.

Av Thomas Johansen (BirdLife Nordland) og Frode Solbakken (Naturvernforbundet i Nordland)

Publisert 24.10.2024

Når man tillater jakt skal man også ta hensyn til den øvrige naturen, blant annet rovvilt som lever av det potensielle jaktbyttet. Jakt på storfugl, også kjent som tiur og røy, møter ikke disse forutsetningene de fleste steder i Nordland.

Under de naturgitte forhold og begrensninger som ligger i storfuglens biologi og bestandsøkologi, er arten fra naturens side en sårbar art i Nordland. Storfuglens forekomst er i all hovedsak sammenfallende med den sparsomme utbredelse av naturlig barskog i fylket, og den begrensede og flekkvise forekomsten gjør at storfuglbestander i ulike regioner er mer eller mindre isolerte fra hverandre og fra bestander utenfor fylket.

Urovekkende utvikling i Rana

Flatehogst og andre tekniske inngrep i fylkets barskogområder har i tida etter 1970 medført omfattende tap og degradering av storfuglens leveområder i Nordland, og store andeler av hva som tidligere var produktive storfugl-habitat i fylket er i dag produksjonsskog, med svært begrenset eller ingen verdi som leve- og oppvekstområde for storfugl.

Registreringer utført av lokale ornitologer på tiurleiker i Rana og Hemnes kommuner perioden fra 1984 og fram til og med våren 2024, viser en alarmerende negativ bestandsutvikling.

Antall aktive leikpopulasjoner og antall stamfugl registrert på aktive tiurleiker våren 2024 er historisk lavt:

• Omkring halvparten av registrerte leikpopulasjoner kartlagt i Rana/Hemnes perioden fra 1984 er opphørt/dødd ut pr. 2024.

• Bare 3 leikpopulasjoner i Rana/Hemnes huset våren 2024 mer enn 3 territorielle tiur og største leik hadde 5 territorielle tiur.

• Ved 9 av 12 takserte og fortsatt aktive leiker var leikpopulasjonen svak eller kritisk lav (1 til 2 territorielle tiur).

BirdLife Nordland og Naturvernforbundet i Nordland konstaterer at bestandsutviklingen på tiurleiker i Rana/Hemnes sammenfaller med det sterkt redusert jaktutbytte av storfugl i Nordland fylke i perioden 1991–2023, og samsvarer med tiltakende tap av barskog med høy økologisk kvalitet i fylket.

Det er et beklagelig faktum at forvaltningssystemet ikke har fanget opp eller hensyntatt den kraftige bestandsreduksjonen som har skjedd i Nordland over tid. Videre er det en svært alvorlig mangel i kunnskapsgrunnlaget når det også er ukjent hvor høy jakt-dødelighet storfuglbestander tåler.

Legg vekt på føre-var prinsippet ved kunnskapsmangel

Etter gjeldende lovverk er det opp til hver enkelt grunneier å skaffe seg kunnskap om lokal fuglebestand og utforme og iverksette eventuelle begrensninger for jakt-uttaket. I praksis innebærer det at landets største tilbyder av storfugljakt for høsten 2024 har fastsatt samme høstingsregime for all statlig grunn i Nordland fylke uten tilpasninger til lokale bestandsforhold og uten begrensninger av antall storfugl som kan skytes i løpet av sesongen.

Rådende forvaltningssystem svikter også ved en slik mangelfull ivaretakelse av storfuglens leveområder! Det er 15 år siden naturmangfoldloven ble vedtatt. Det finnes gode systemer for forvaltning av hjortevilt, og det er på plass et system for forvaltning av lirype, selv om det har svakheter.

Det som er kritikkverdig er at det ikke foreligger dokumentasjon for høstingsverdig overskudd av andre arter som f.eks. fjellrype, storfugl, orrfugl og jerpe. Istedenfor tar forvalterne og myndighetene sjansen på at disse bestandene samvarierer med lirypebestanden. I den tida hvor vi hadde markante smågnagerår, kan denne måten å tenke på hatt noe for seg. Uten tydelige topper i smågnagerbestandene framstår dette som en hypotese som er vesentlig svekket. Samlet belastning og føre-var prinsippet skal legges til grunn i naturforvaltningen. Vi kan ikke få i pose og sekk. Prioritering må til.

Vi anser nå tiden som overmoden for å legge om praksis for jakt på storfugl i Nordland i bærekraftig retning. Det er også tvingende nødvendig å stanse den pågående bit-for-bit ødeleggelsen av de eksisterende restbiotoper av naturskog - som storfuglen er helt avhengig av. Det finnes videre et stort potensial for restaurering og biotopforbedring i tidligere degraderte og tilplantede arealer.

Storfugl
Storfugl er avhengig av at spillplassene tas godt vare på og at skogen er åpen med nok mat til kyllingene. Jakt på storfugl der bestanden ikke tåler det, må stoppe. Her en røy (hunnfugl). FOTO: Håvard Eggen