Naturforvaltning:

Utkastet er skuffende lesning med et faglig svakt og delvis foreldet kunnskapsgrunnlag. Er det bare jegerinteresser regjeringen bryr seg om? Det nye utkastet til «jaktlov» legger til rette for utdaterte og uetiske jaktmetoder, som fellefangst, skuddpremier og jakt i yngletiden. I tillegg ignorerer det at vi er midt i en naturkrise. Vi anbefaler at utkastet skrotes.

Dagens viltlov er fra 1981 og absolutt moden for en oppdatering. Dessverre er det nye utkastet tilsynelatende basert på et like gammeldags tankegods, og tar ikke hensyn til prinsippene som skal ramme inn måten naturen forvaltes i dag: kunnskapsbasert og med et helhetlig, økosystembasert perspektiv.

Jaktbare arter reduseres til isolerte ressurser for oss mennesker, uten egenverdi i seg selv, og ikke som en del av naturen de er en del av. Jakt skal ikke true eller belaste naturen og arter unødvendig og må foregå godt innenfor naturens og bestandenes tålegrenser. «Best tilgjengelig informasjon» er ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag for å avgjøre om en art kan jaktes på eller ikke. En forutsetning for jakt på en art må være at vi har god kunnskap om bestanden, artens økosystemfunksjon og at den kan tåle økt dødelighet. Dette er ikke tilfellet i dag, og det er åpnet for jakt på arter vi har for dårlig kunnskap om. Det er heller ikke faglige krav til forbedringer i lovutkastet.

Forslaget til ny lov tar ikke godt nok hensyn til naturen, folk som bruker naturen uten å jakte, eller samfunnet for øvrig. Vi står midt i en naturkrise hvor vi mister arter og natur i et alarmerende tempo. Likevel legges det opp til skuddpremier, fellefangst som hobby og jakt i hekke- og yngletiden i det nye lovforslaget – uetiske og unødvendige praksiser. I Norge kan man også skyte dyr bare for å drepe, som gråtrost og ekorn. Dette er både dårlig naturforvaltning og det bidrar til å skape dårlige holdninger til natur og dyreliv.

Det er alvorlig at departementene foreslår å videreføre skuddpremieordningen, altså at man får betalt for å skyte dyr. Ordningen ble innført i 1845, basert på en forestilling om at noen arter i naturen er uønsket. Men alle naturlig tilhørende arter har viktige roller i et sunt økosystem. Å betale noen for å skyte dem, er i beste fall kunnskapsløst. Ordningen er lagt til den enkelte kommunen, som selv vil kunne definere hva de anser som «nyttedyr» og «skadedyr», uten krav til en helhetlig økologisk tilnærming.

Departementene åpner for fortsatt jakt på enkelte arter i hekke -og yngletiden, når de er på sitt mest sårbare. Dyr som er opptatt med å fostre, mate og beskytte ungene sine, har mye mindre mulighet til å beskytte seg selv. Dersom foreldre skytes i yngleperioden, vil det også føre til at unger kan sulte i hjel.

Forslaget om å fortsette med slagfeller til jakt framstår også som svært lite gjennomtenkt. Slagfeller kan fungere dårlig, og de skiller ikke på hvilke dyr de dreper, så lenge dyret får plass i fellene. Resultatet kan bli at andre arter også blir drept eller skadet i slike feller – helt unødvendig.

Det blir foreslått å kunne åpne for jakt med pil og bue, noe vi sterkt advarer mot. Jakt med pil og bue gir høyere risiko for skadeskyting og en langsom og smertefull død. Piler har lavere presisjon og kraft enn skytevåpen med krutt. Dette kan påføre dyr unødig lidelse, og strider mot alle etiske prinsipper om rask og human avlivning under jakt.

Vi mister stadig mer natur, og står midt i en naturkrise også her i Norge. Slik det ser ut, vil det nye forslaget til lov ikke hjelpe noe med å bedre denne situasjonen. Det er mildt sagt overraskende, og forslaget er dårlig sett i forhold til moderne naturforvaltning.

Norge var pådriver for en ambisiøs global naturavtale, og har blant annet forpliktet seg til å bevare og gjenoppbygge natur og arter. Dette utkastet til ny lov må legges i en skuff og forbli der. Vi mener arbeidet må gjøres på nytt, og at det må nedsettes et lovutvalg med tung økologisk kompetanse. Lovutvalget må se på hvordan man kan opprettholde en ansvarlig jakttradisjon på et begrenset utvalg av arter samtidig som vi bygger opp tapte fugle- og dyrebestander, tar dyrevelferd på alvor og sikrer hele naturen.

Naturen er ikke bare en ressurs som mennesker kan bruke. En ny lov må ivareta alle som ferdes i naturen, ikke bare jegerne. Turgåere, naturfotografer, soppsankere, bærplukkere, mosjonister og alle andre har rett til å oppleve en sunn natur med levedyktige bestander av alle artene som hører naturlig hjemme der.

Dette innlegget er tidligere publisert i Nationen i oktober 2024.

Les BirdLife Norges høringssvar under.