Naturforvaltning:

I 2019 lanserte EU-kommisjonen sin Green Deal, en omfattende plan som blant annet har som mål å fremme sunn og naturvennlig matproduksjon gjennom Farm to fork-strategien. Men Green Deal handler også om å sikre sunne økosystem og et stabilt klima, helt avgjørende for en bærekraftig fremtid. Loven om naturrestaurering er sammen med klimalovgivningen grunnpilarer i en snuoperasjon for Europas natur. 

For fuglene er dette godt nytt, siden utviklingen av bestandene for nærmere halvparten av dem, lenge har vært negative på vårt eget kontinent. I 2021 publiserte forskere rapporten Abundance decline in the avifauna of the European Union reveals cross-continental similarities in biodiversity change. Ved å analysere kunnskap om 378 fuglearter, fant forskerne at 17–19 prosent av de europeiske fuglene forsvant i årene 1980–2017, noe som tilsvarer 560–620 millioner individer. Slike metaanalyser er kjempeviktige for å si noe om hvordan naturen har det og sette det i sammenheng med den øvrige samfunnsutviklingen.  

Lønnsomme fremtidsperspektiver

EUs mål har vært å bryte utviklingsmønsteret, og her kommer det nye lovverket inn. Debatten rundt restaureringsloven viser at naturvern er alles «business», og vil stå sentralt i all samfunnsdebatt fremover. 80 prosent av økosystemene i Europa er degradert, men innen 2030 skal 20 prosent av land, elver og sjø ha en bedre tilstand. Innen 2050 skal all ødelagt natur være reparert. Skal vi tro argumentasjonen bak lovforslaget, gir hver euro investert fire til 38 euro tilbake i form av de gratis tjenester økosystemene gir oss.

Fuglene er en del av disse «økosystemtjenestene», siden de blant annet holder insektsbestander som kan skade avlingene i sjakk. Restaureringen vil styrke vannforsyningen, rensingen av vann, karbonlagringen, flomdempingen og jordkvaliteten. Den nye loven er dermed kritisk viktig for Europa, men også for å inspirere resten av verden til å jobbe for en naturpositiv verden med balansert ressursutnyttelse, riktig energipolitikk og en arealbruk i et evighetsperspektiv. For Norges del er restaureringsloven noe som kan påvirke handel og konkurransevilkår i det indre markedet, og som dermed er EØS-relevant. 

Billig mat og få fugler

Riktig bruk av arealene der vi produserer mat, trevirke og energi, er avgjørende for å få fugler og naturmangfold tilbake. I EU brukes 38 prosent av arealene til matproduksjon. Ønsket om å produsere billig mat i store kvanta har sin pris. Når bruken av områdene intensiveres og det blir mindre plass til naturmangfold, vises det igjen på statusen for fugler i Europa. Fuglene finner ikke nok mat eller trygge hekkeplasser i jordbrukslandskapet lengre. Omlegging av jordbruksaktivitet, med nye driftsmetoder og mindre plass til insekter, kantsoner og våtmarker, gir oss mindre livgivende kulturlandskap. 247 millioner færre gråspurver, 75 millioner færre stær og 68 millioner færre sanglerker i Europa er vitnesbyrd om det. Fugler i jordbrukslandskapet i EU er redusert med 52 prosent på 45 år. Slike tall er ikke ulike dem vi finner i Norge, men her skjøt utviklingen fart etter årtusenskiftet. 

EUs Common Agricultural Policy (CAP), etablert i 1962, rår over en tredjedel av EUs totale budsjett. Hvordan subsidiene utformes, er avgjørende for samfunnsutviklingen og naturtilstanden. I årene etter andre verdenskrig var målet klart: Sikre velstand og nok mat til Europas befolkning. Etter hvert har fokuset endret seg til å etablere en konkurransedyktig jordbruksproduksjon på et globalt marked. I årene 2023–2027 vil EU bruke 300 milliarder euro på jordbruk i unionen. Paradoksalt nok betyr ikke det flere bønder, men færre. Bare mellom 2010–2020 ble tre millioner gårdsbruk lagt ned. Små gårder ofres på historiens skraphaug, mens jorda blir overtatt av større jordbruksbedrifter. 

Mektige lobbyister 

Dessverre har agroindustriens vellykkede lobbyvirksomhet klart å svekke EUs Green Deal på sentrale punkt. De økonomiske interessene knyttet til kunstgjødsel, sprøytemiddel og dyrking av blant annet mais til biodiesel er sterke. Forslaget om å halvere bruken av sprøytemiddel og forby dem i særlig sårbare områder, ble avist allerede i 2023. I forbindelse med utarbeidelsen av loven om restaurering, ble forslaget om forbedring av økosystemene i jordbrukslandskapet, inkludert å tilbakeføre jordbruksareal til naturområder og styrke torvmyrer, forkastet. Det betyr at flere bønder kan fortsette som før uten å gjøre de store miljøtiltakene på sine eiendommer.

Særlig organisasjonen Copa-Cogeca, som representerer flere store landbrukssamvirker, jobber mot endringer. Status quo sikrer den kortsiktig profitten. At jordbruket må bevege seg vekk i fra den innsatskrevende, mekaniske måten vi produserer mat på, og sikre matproduksjonen i langsiktig perspektiv, er likevel et faktum. Klimaendringene må bremses og landskapet må være heterogent og friskt nok til å håndtere dem. Bønder rammes hardt ved ekstremvær i form av tørke, brann og oversvømmelser i takt med nye, årlige varmerekorder. Nedleggelser, gjeld og økende profittjag gjør heldigvis at også mange bondeorganisasjoner ser behovet for en endring i jordbrukspraksisen. 

Jorder med fugler med vakre farger og inspirerende sang, er en ren bonus for den naturvennlige bonden.