Naturforvaltning:

Stortingsmeldingen gir en grei oversikt over mange av de sentrale utfordringene for naturen i Norge, men skal vi redde naturen må det aktiv handling til. Her svikter meldingen. Selv om problembeskrivelsen er på plass, mangler det nye målsetninger for å snu den negative trenden for naturmangfoldet. Målene til regjeringen er lite målbare og konkrete, og innebærer liten grad av operasjonalisering. Energi- og miljøkomiteen må styrke meldingen med reell politikk dersom Norge skal oppfylle sine forpliktelser.

Norges planer for å oppfylle naturavtalen er radikalt forskjellig fra arbeidet resten av Europa gjør, ikke minst innad i EU-samarbeidet. Her vil vi trekke frem EUs lov om at 20 prosent av land, elver og sjø skal ha en bedre tilstand innen 2023. Innen 2050 skal all ødelagt natur være reparert. Dette trenger Norge også. EU har også kontrete målsetninger om langt mer vern, 30 prosent innen 2030, altså vern i tråd med Naturavtalen. Langt mer viktig er imidlertid arbeidet med å inkludere naturhensyn i all naturforvaltning. Her er Norge særdeles dårlig stilt.

Naturavtalen er en tiårig plan med 23 mål. Målene beskriver hvordan vi stanser naturkrisen og får mer natur innen 2030. I vårt innspill til Stortinget satt BirdLife Norge søkelys på arealbruk, vern, og restaurering, mål 1-3 i naturavtalen.

Blant annet mener vi følgende må vedtas: 

Mål 1 : Alle arealer skal forvaltes på en måte som sikrer naturen, og områder som har stor betydning for naturmangfold skal ikke går tapt

• Byggeforbud og stans i ødeleggelser av all våtmark innen 2030.
• Jordbruksareal må drives og bevares for matproduksjon. Restbiotoper i jordbrukets kulturlandskap må ivaretas, og subsidier må rettes inn mot artsrike landskap. Jordbrukspolitikk som gir mer bruk av beitedyr i det aktivt drevne jordbrukslandskapet bør prioriteres. Minst 10 prosent av jordbruksarealet avsettes til naturareal som kantsoner, dammer, åkerholmer, fuktareal og seminaturlig habitat. 
• Antallet prioriterte arter og utvalgte naturtyper må økes til minst 100 prioritere arter og 30 utvalgte naturtyper innen 2030, og regjeringen må på andre måter vurdere flere juridiske virkemidler for truet natur og arter. 
• Metodikk for arealnøytralitet må utarbeides og iverksettes i lokal, regional og nasjonal arealpolitikk. Plan- og bygningsloven oppdateres og sikrer pålegget juridisk. 
• Særlig viktige naturarealer (definert i rundskriv T-2/16 og nasjonale forventninger til regional og kommunal arealplanlegging) kartfestes og brukes i all arealforvaltning.
• Innsigelsesinstituttet må styrkes, og miljømål 1.2. om forbedret status for rødlistede arter klargjøres med styrkede forventninger.  

Mål 2: Minst 30 prosent av ødelagte og skadede naturområder skal være under restaurering

• Norge må restaurere 30 prosent av ødelagt natur innen 2030. 
• Restaurering av våtmark må prioriteres i arbeidet med å restaurere 30 prosent ødelagt natur innen 2030.
• Restaurering må ikke bli et «enkelt» tiltak for å kompensere for tillatelser til å bygge i områder med intakt natur.
• Restaurering og artsforvaltning må ta sikte på å gjenetablere naturlig tilhørende arter i sitt naturlige utbredelsesområde, jfr. naturmangfoldlovens § 5 om forvaltningsmål for arter. 
• Tilslutte seg restaureringslov nylig vedtatt av EU, som også er EØS-relevant.

Mål: Minst 30 prosent av alle land- og havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet

• 30 prosent av fastlands-Norge og havet må underlegges effektivt vern.
• Forvaltningen av vernede områder må styrkes, og det må tilføres mer ressurser til tilsyn og skjøtsel.
• Det er viktig at vernet er representativt, og samtidig beskytter de mest verdifulle og sårbare områdene.
• Større, sammenhengende arealer må vernes for å ivareta økologiske funksjoner.
• Internasjonalt viktige fugleområder, Important Bird and Biodiversity Areas (IBA), må gis prioritet, både i forbindelse med etablering av nye verneområder og generell arealforvaltning.
• Verneforskrifter for verneområder i Norge må gjennomgås for å sikre at graden av beskyttelse er i tråd med Verdens Naturvernunions (UICN) retningslinjer for vernegrad, gir effektiv beskyttelse i tråd med verneformålet og i tråd med naturmangfoldlovens § 5 om forvaltningsmål for arter, inkl. store rovdyr. 
• Det må etablerers flere verneområder uten menneskelig påvirkning som beitedyr, jakt, tilrettelagt friluftsliv, fiske og bunntråling.