Internasjonalt:

Nasjonal trend er global

Vi kjenner det så alt for godt. I kulturlandskapet sliter vadere som vipe og storspove. Men også vadere tilknyttet andre landskapstyper som våtmark, kyst og fjell opplever problemer. Når den nasjonale rødlista for arter ble oppdatert i 2021, ble hele 13 av 28 vadefuglarter rødlistet. Syv av dem var nye på lista.

Vanlige fugler minker i antall. Vipa er allerede borte mange steder. Tjeld og rødstilk er i tilbakegang. For flere av artene vet vi at muligheten til å gjennomføre vellykket hekking i Norge er redusert. Årlig blir mange av våre mest betydningsfulle naturområder ødelagt. Vi kjemper med nebb og klør for deltaområder og fjæreområder der disse fugleartene stanser for å spise, slik at de kan gjennomføre trekket videre sørover eller nordover. 

Bekymring for hva som skjer med trekkfuglene våre de månedene de ikke er her til lands, er tiltakende. Globetrottere som tundralo, myrsnipe og sandløper er helt avhengige av nettverk av trygge raste- og overvintringssteder langs hele trekkruten mellom den nordlige tii den sørlige halvkulen. Mangel på gode steder å være svekker helse, overlevelse og mulighetene til reproduksjon. 

Myrsnipe, tundralo og fjellmyrløper i tilbakegang

I dag 28. oktober lanserer Verdens naturvernunion (UICN) en oppdatering av statusen på den globale rødlisten for en rekke trekkende arter vadefugler. Hele 16 ulike vadere flyttes til en mer alvorlig rødlistekategori. Rødlisten viser sykdomsstatusen, og diagnosen forteller oss om forvitring av hele økosystem og svekkelse av leveområder gjennom fuglenes livsyklus og årshjul. 

For norske fuglekikkere er følgende utvikling verdt å merke seg:

• Fjellmyrløper endrer status fra levedyktig (LC) til sårbar (VU)
• Steinvender endrer status fra levedyktig (LC) til nær truet (NT)
• Myrsnipe endrer status fra levedyktig (LC) til nær truet (NT)
• Tundralo endres status fra levedyktig (LC) til sårbar (VU)
• Tundrasnipe endrer status fra nær truet (NT) til sårbar (VU).

Vadefugler som er nær truet har hatt hatt en nedgang på 15–30 % de siste tre generasjonene (f.eks. 13 år for fjellmyrløper), mens arter kategorisert som sårbar har hatt en tilbakegang på 30–50 % på tre generasjoner.

Siste sjanse for verdens våtmarker

85 prosent av all våtmark er ødelagt siden 1700. De alarmerende meldingene fra ornitologer og forskere blir ignorert av politikere verden over. Resultatet ser vi på denne rødlisten, for fuglene er gode indikatorer på naturtilstanden. 

Arealendringer og i økende grad klimaendringer ødelegger verdens våtmarker i et alarmerende tempo. Global Wetland Outlook: Special Edition 2021 fra Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen for våtmarker, forteller oss at 35 prosent av våtmarkene gått tapt siden 1970. Våtmarker er vårt mest truede økosystem, og de forsvinner tre ganger raskere enn skogene.

Bønn til naturtoppmøtet i Cali

Når dette skrives foregår COP16, et naturtoppmøte i Cali i Colombia. Her skal de 196 landene som signerte Naturavtalen (2022) for å reversere tapene av naturmangfold, gjøre opp status. Norge har en regjering som har levert en plan for oppfølging som står til stryk. Norge er dessverre blitt en internasjonal miljøsinke. Handlingsplanen er en plan uten handling, der nye tiltak dreier seg om veiledning og innhenting av enda mer kunnskap. Målene er diffuse og lite operaliserte. Det er bare å håpe at andre regjeringer tar ansvar for naturen i sine hjemland, og at Norge blir presset til å foredre egen innsats kraftig. 

Vi må gå fra ord til handling, også for vadefuglene som nå raser i antall. 

Aktuelle lenker

• Nær en halvering av fugleantallet i kulturlandskapet
• Ny rødliste viser at vaderne sliter
• Vi kan ikke kjøpe kvoter for å berge norsk natur