Internasjonalt:

Mer enn noen gang trenger vi begeistring for mulighetene naturvern gir. Arter kan reddes. Bestandene øker ofte igjen dersom vi slutter å forfølge dem, ikke overbeskatter naturressursene de lever av og gir dem leveområdene tilbake. Men ikke all natur rehabiliterer seg selv – den er ofte så ødelagt at man må gi den en kraftig dytt i riktig retning. Å se hvordan naturmangfoldet kan komme tilbake, nesten som et under, er fantastisk. Vi trenger mer restaurering, og potensialet er enormt. En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature slo i oktober 2020 fast at dersom 15 % av forringet natur blir restaurert, kan det hindre 60 % av den forventede utryddelsen av arter. Forutsetningen er at de riktige områdene prioriteres.

Stort engasjement for loven

I fjor signerte over 100 000 mennesker for å kreve at EU utformet en sterk lov som sikret omfattende naturrestaurering på tvers av landegrensene. Takket være engasjementet så det ut som om drømmen skulle bli en realitet. Men nå bruker snevre egeninteresser innen jord- og skogbruk krigen i Ukraina kynisk i sitt forsøk på å stanse Europas ferd mot en mer bærekraftig arealbruk og matsystem. Å bruke «matsikkerhet» som påskudd for å stoppe helt nødvendige tiltak for klima og natur er kontraproduktivt, og vil få alvorlige konsekvenser.

En utsetting av loven, slik det er foreslått, vil sette hele prosjektet på spill. Herved oppfordres du derfor til å gi EU-kommisjonen din mening om akkurat det. Det haster, og også alle utenfor EU kan heve sin stemme. Som vi vet, kjenner ikke trekkfuglene noen grenser og vi deler alle en felles skjebne og mulighet.

Send brev til EU-kommisjonen her!

Også EUs omlegging av jordbrukspolitikken i fare

Mens det i 1969 var nærmere 160 000 gårdbrukere i Norge, er antallet nå 40 000. Effektiviteten og matproduksjonen har samtidig skutt i været. Utviklingen har imidlertid utarmet naturmangfoldet i jordbrukslandskapet, noe som skaper problemer for kjente og kjære arter som vipe, storspove og sanglerke. Slik er det også i resten av Europa, og dette er hovedårsaken til at fuglebestandene i EU er redusert med 600 millioner fugler siden 1980. Når er vi effektive nok?

Det er nå vitenskapelig konsensus om at klimaendringer og svekkede økosystemer truer matsikkerheten, og derfor har en felles front av bønder, sivilsamfunn og miljøvernere i EU lenge presset på for en omlegging av rådende jordbrukspolitikk.

Det trengs. Én million arter står i fare for å utryddes globalt, og biomassen til ville pattedyr er redusert med 82 % de siste tiårene. Insektdød over store deler av verden er godt kjent, og avlinger verdt 577 milliarder dollar er utsatt for risiko når antallet pollinerende insekter synker. Like viktig for mat-trygghet er jordsmonnet, der et gram kan inneholde millioner av individuelle organismer og flere tusen bakteriearter. Ifølge en rapport fra FNs naturpanel IPBES har en fjerdedel av verdens jordsmonn mistet produktivitet som følge av utarming av jorda. Stadig flere får øynene opp for at tap av økosystemer og naturmangfold tilknyttet matproduksjon er i ferd med å svekke bøndenes fortjeneste.

Den franske bondeforeningen FNSEA og bøndenes europeiske paraplyorganisasjon COPA-COGECA har i etterkant av krigens utbrudd i Ukraina angrepet EUs «Farm to Fork-strategi», som ser på hvordan matsikkerhet, naturmangfold og folkehelse kan sees i sammenheng i utviklingen av en mer robust og naturvennlig jordbrukspolitikk. Også her er det «matsikkerhet» som brukes som påskudd.

Den franske landbruksministeren Denormandie har allerede fått gehør for en avstemning i EU som vil kunne uthule dagens allerede begredelige minstemål for å ivareta naturmangfoldet i jordbruket. Ved å fjerne kravet om minst fire prosent natur, som trær og restarealer, på eiendommene for å få subsidier, tar man matproduksjonen i en farlig retning. Tyskland vil også øke effektiviseringen, og omgjøre «uproduktiv mark» med like mye som hele det norske jordbruksarealet. Slik vil man presse gjennom ytterligere industrialisering av jordbruket, inkludert opprettholdelse av bruk av plantevernmidler og gjødsling.

Den høyst omdiskuterte satsingen på biodrivstoff angripes derimot ikke, til tross for at flere millioner hektar jordbruksareal allerede brukes til å fylle et oppblåst transportbehov. Matsikkerhet ser ikke være profitørenes hovedbekymring, når alt kommer til alt.

Samarbeid med naturen, ikke motarbeid den

Også den norske regjeringen må stå imot kortsiktige økonomiske interesser som bruker andres ulykke som påskudd for å fremme egen sak. Økende priser på energi og mat rammer de sårbare blant oss, og dette må møtes med målrettede tiltak for å bedre deres økonomi, både globalt og nasjonalt.

Det grønne skiftet handler fortsatt om å ta vare på natur samt drive jord- og skogbruk på en bærekraftig og langsiktig måte. Over hele verden beskytter naturen oss. Vegetasjonsdekket, våtmark og skog holder ikke bare på karbon, men gjør oss motstandsdyktig mot erosjon og oversvømmelser. Fangst av karbon er ikke en ny teknologisk oppfinnelse, det er bare en av utallige tjenester naturen gir oss, helt gratis.

Vi kan snu nedgangen i naturmangfoldet og restaurere svekkede økosystem, men da må vi spille på lag med naturen.