Hopp til hovedinnhold

Internasjonalt:

Målsettinger for miljøvennlig landbruk slår feil i Europa

Det overrasker neppe at det er krevende for industrijordbruket å endre sine innøvde vaner med ødeleggelse av naturen, inkludert gjentatt bruk av farlige giftstoffer ved sprøyting og kunstgjødsling. Mer overraskende er det at nasjonale myndigheter ikke følger opp egne vedtak for å bedre situasjonen for naturmiljøet.

Av Øystein Størkersen

Publisert 19.09.2022

Et eksempel er EUs jordbrukspolitikk, som det europeiske miljøbyrå (EEB) og BirdLife International nå har analysert resultatene av. EEB representerer et nettverk av 170 miljøorganisasjoner. EEB og BirdLife fastslår at det er feilet grovt innenfor jordbruket med å bidra til å løse de pågående krisene med klima, forurensning og tap av biomangfold. Konklusjonen er at nasjonale tiltak ligger langt etter de klare målene som er vedtatt, og en av årsakene er at det mangler øremerkede ressurser.

Evalueringen viser at hele 18 av de 23 nasjonale planene som så langt er rapportert inn, skårer dårlig på målsettingene. Målsettingene inkluderer økt areal med mindre intensivt drevet landbruk, mer vern og restaurering av naturlig gresseng, beskyttelse og restaurering  av myr, mer penger til vern av biomangfold og klimatiltak, reduksjon i subsidieoverføringer som skader miljøet, og inkludering av miljøorganisasjoner i dette arbeidet. Blant EUs tiltaksplaner finner vi blant annet Green Deal og spesifikke miljø- og klimaforpliktelser for jordbruket i EUs program Farm to Fork. 

Analysene fastslår altså at disse planene er eksempler på mangelfull oppfølging. Samtidig har EU også gått i bresjen for å etablere globale målsettinger for bl.a. klima og biomangfold kalt Nature-based Solutions. Krigen mellom Russland og Ukraina truer også de målsettinger som er satt ved at antatt reduksjon i matproduksjon som følge av mer miljøvennlig jordbruk benyttes som argument for å ikke å endre praksis. Landbruket i EU mottar årlig 18 000 milliarder kroner, det utgjør 31 % av det totale EU-budsjettet, og det pekes på det irrasjonelle i å bruke så mye av offentlighetens penger på å ødelegge miljøet. 

Miljøorganisasjonene og BirdLife International understreker at medlemsstatene må følge opp blant annet Green Deal-målene og ta helt nye og kraftfulle grep for å kunne levere på egne og globale klima- og naturmålsettinger. Det inkluderer også at EU-kommisjonen må slutte å godkjenne planer som ikke følger opp på målsettingene i EUs egen landbrukspolitikk (CAP), eller som er i strid med annen EU-lovgivning.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i spalten «Nytt fra fuglenes verden» i Vår Fuglefauna 2-2022.

 

heipiplerke
Heipiplerka (bildet) er en utbredt og vanlig hekkefugl over det meste av Norges land, og mange par finnes også i jordbruksområder. Arten er bakkehekkende, men er bare i mindre grad avhengig av jordbruksland som hekkeområde i Norge. Ellers i Europa har arten gått dramatisk tilbake som hekkefugl i jordbruksområder. I Frankrike er heipiplerka den arten som har gått mest tilbake av alle fugler i jordbrukslandskapet, med hele 68 % nedgang i perioden 2001 – 2017. Intensivering av jordbruket er årsaken, og EU sliter med å nå egne miljømål tilknyttet jordbrukssektoren. FOTO: Martin Eggen
Storspove
Storspoven er i trøbbel! Bestandene i de fleste land der arten hekker går tilbake, og noen land er i ferd med å miste arten helt som hekkefugl. Nå er det laget en internasjonal handlingsplan som tar sikte på å stanse, og på sikt snu, den negative trenden. FOTO: Martin Eggen