BirdLife Hordaland
Turrapport: Fana rundt
Bergen lokallag sin tradisjonelle ekskursjon "Fana rundt" har i mange år hatt godt med deltagere. Årets tur slo imidlertid alle rekorder med hele 24 deltagere. Det var flott å registrere at alle aldersgrupper var representert, og at kjønnsfordelingen var god.
Av Bjarne B L Andersen
Publisert 02.02.2016
Det er krevende å dra av gårde på en slik tur med mye kjøring og mange stopp når det er så stort antall deltagere. Været var heller ikke det beste med lette regnbyger fra morgen av, tiltagende utover den korte januardagen.
På tross av alt dette var det en munter og hyggelig gjeng som holdt humøret på topp ettersom timene gikk.
Ruten gikk motsatt vei av det vi har vært vant til, mye på grunn av en av lokalitetene. Samlingsstedet var imidlertid som før på Nesttun. Etter at overflødige biler var parkert gikk turen til Biologisk stasjon på Espeland i grålysningen. Isfuglen som var sett et par uker i forveien var ikke å se, men knoppsvaner, havørn og en rekke andre sjøfugl gav turen en god start.
Neste stopp var forventet å bli turens høydepunkt. På Espeland liger det en flott hage med en foring som denne vinteren omtales som Norges beste. Her traff vi på et halvt dusin ekstra fuglekikkere fra fjern og nær som hadde stilt seg opp. Ganske snart var både mongolturteldue og dvergspurv registrert og de fleste fikk med seg begge artene til tross for at særlig dvergspurven holdt seg litt skjult. Den gode hagen bød ellers på mengder av gråspurv, pilfink, gulspurv, tyrkerdue og ringduer, diverse finker og meiser og mer til.
Vår bilkolonne fortsatte ut til den japanske hagen i arboretet på Minde. Vanligvis en spennende lokalitet, men på grunn av frost og is var det stille her. På tilbakeveien ble det organisert et stopp ved Kviturspollen med minst tre dvergdykkere på plass. Ruten gikk videre via Grimseid til Stend og Hordamuseet der flere foringer ble inspirert.
Hamretjern med Hamreelven og Klokkarvann er også en god lokalitet. Det fores jevnlig ved Hamretjern og det er mulig å komme tettere på både sangsvaner, laksender, kvinender og fossekall for å nevne noen.
Etter hvert begynte regnværet å øke på og de siste stoppene på turen, Kismul og Kalandsviken ble relativt korte. Fuglene hadde trukket seg tilbake og det var på tide for to dusin fuglekikkere å gjøre det samme. Turen ble avsluttet men det ennå var litt lys igjen.
Takk for en hyggelig tur!
