Naturforvaltning:
Skadefelling av gråhegre i Nordland
En grunneier i Hemnes kommune har sett seg lei på at de lokale gråhegrene spiser fisk, og ba kommunen om fellingstillatelse. Etter en telefon til kommunen fikk han skyte 15 fugler. Denne saken er enda et bevis på udugelig kommunal forvaltning av viltet. NOF forventer at Fylkesmannen stopper skadefellingen.
Av Morten Ree
Publisert 21.09.2006
NOF var negativ til at myndighetene for noen år siden delegerte mye forvaltningsansvar ned til kommunalt nivå. Det har også ved flere anledninger vist seg at våre antagelser om mangel på kunnskap, slett saksbehandling og sterk påvirkning fra grunneiere har vært direkte årsak til feilaktige vedtak på kommunalt nivå. Det er i første rekke Direktoratet for naturforvaltnings rundskriv nr. 6/97 — «Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon» — som ligger til grunn for klagesaker. NOF har i flere år sett fram mot at denne forskriften skal revideres, men dette arbeidet er ennå ikke igangsatt.
Den siste saken som NOF har klaget på er et vedtak fra Hemnes kommune i Nordland. Her fikk en grunneier tillatelse til å skyte 15 gråhegrer etter å framsatt søknad om dette over telefon med følgende begrunnelse: «I forbindelse med rotenonbehandlinga av Røssåga og Bjerkaelva ble det i 2004 satt ut tilsammen 60.000 stk. settefisk av sjøørret i vassdragene. Denne er nå på vandring ut av vassdragene og det er observert at gråhegrene forsyner seg grovt av fisken. Det blir derfor søkt om tillatelse til å skyte gråhegre som påviselig beskatter utvandrende sjøørret».
Her er kommunens vurdering: «Det generelle inntrykket er at gråhegre er en viltart som er i vekst både i fjordområdene og i innlandet. Den er ingen trua viltart og ut fra bestandsopplysninger vi har, vil en begrenset skadefelling ikke bli ødeleggende for viltartens reproduksjon i området».
Å fatte et vedtak om skadefelling på dette grunnlaget er helt feil, og vi viser til NOFs klagebrev (nedenfor) for detaljer.
Etter nøyere vurdering fra vår side kunne vi også påpeke ytterligere feil ved saksbehandlingen i forhold til forskriften. For det første så kommer vel ikke villfisk inn under begrepet «vilt›, og av den grunn finnes det ikke hjemmel i forskriften når det gjelder den aktuelle saken. Dessuten skal saker som er begrunnet med «skade som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon» behandles av Fylkesmannen etter skriftlig søknad og dokumentasjon. Uansett om vi ikke vektla disse to momentene i vår klage så regner vi med at Fylkesmannen stopper jakten, gir oss medhold og gir kommunen refs for grove feil ved behandlingen av saken.
• Les klagebrevet (PDF) fra NOF
• Les mer om skadefellingsforskriften