Naturforvaltning:

§ 17 endret i 2020 

Det er kun fem år siden § 17 ble endret for å komme i tråd med Bernkonvensjonens krav. Bakgrunnen for dette var følgende: Ved en inkurie ble ordlyden endret da paragrafen ble flyttet fra viltloven til naturmangfoldloven i 2009. Vilkåret om at avlivningen må være påkrevd ble kun tatt med i første ledd, som omhandler angrep på personer. Etter klage fra BirdLife Norge ble en «possible case-file» mot Norge opprettet av Bernkonvensjonen i 2017, da vilkåret om at avlivningen er påkrevd ikke var plassert slik at det både ble gjeldende for både personer og husdyr. Stortinget rettet opp i dette i 2020 etter en offentlig høring. 

Etter vår mening ble ordlyden slik den ble vedtatt i 2020 likevel en svekkelse av rovdyrenes beskyttelse sammenlignet med slik den var i viltloven, siden annet ledd annet punktum ble slik at vilkåret «under direkte angrep» ble endret til «umiddelbart forestående angrep». Nå ønsker altså SV å svekke den ytterligere. 

Forslaget er ikke egnet som nødrett-paragraf

I dagens § 17 heter det at det skal være et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe før nødretten kan benyttes. SV vil også gjøre det lovlig å avlive fredet rovvilt når det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående. Rent faglig sett er forslaget meget problematisk, og endrer ordlyden enda lengre vekk ifra unntaksmulighetene som lå i viltloven.

SVs forslag åpner for et vidt spekter av situasjoner der man gjennom å vise til egen forståelse av en mulig skadesituasjon kan avlive rovvilt, og/eller domstolene må vurdere hvor overveiende sannsynlig det var at et angrep ville skje i nær framtid i det spesielle tilfellet. Et tamdyr er ikke under angrep før angrepet faktisk skjer, mens den foreslåtte ordlyden innebærer at man kan pårope seg nødvergeretten før angrepet skjer.

Ordlyden SV foreslår er utydelig og er ikke brukbar til å skille mellom reelle nødrettssituasjoner og situasjoner som ikke er det. En slik ordlyd kan føre til en situasjon der en rekke personer og aktører mener seg berettiget til å benytte seg av nødvergeretten dersom ørner eller andre rovfugler flyr lavt over husdyr og/eller åtsler, uten at man i ettertid har mulighet til å avgjøre grad av sannsynlighet for angrep. Uten spesifikke forutsetninger må dette anses som å gjette eller spå om fremtiden. Det samme gjelder nærværet av rovdyr som ulv, bjørn, gaupe og jerv. 

Umulig situasjon

Det kan saklig, faglig og juridisk ikke være riktig at tilfeldige tolkninger av situasjoner skal aksepteres som nødverge. En endring av lovteksten som går i retning av å ytterligere legitimere skyting/avliving før en akutt hendelse faktisk har oppstått vil kunne skape en umulig situasjon for rettsvesenet, så vel som norsk naturforvaltning. Det gir lite mening å formulere en paragraf som er svært vanskelig å fortolke i praksis, og gi en rettsoppfølging som kan vise seg å være i utakt med lovens intensjon.