Naturforvaltning:
Senterpartiet og «ørn»: Når kunnskapsløshet flyr høyt
På bakgrunn av et forslag fra Senterparti-politiker Kim André Haugan Schei om å starte med skyting av «ørn», laget NRK Nordland en nyhetssak rundt havørn og kongeørn 11. juni 2024. Oppslaget slår fast det som er kjent kunnskap for de fleste: Havørna tar verken lam eller reinkalver. Det er derfor useriøst å dra havørn inn i problematikken rundt tap av beitedyr.
Av Alv Ottar Folkestad og Martin Eggen
Publisert 11.06.2024
Havørna har vært intenst studert i mer enn 50 år, i Norge og globalt, også når det gjelder næringsvalg, uten at angrep på beitedyr er rapportert utenom døde eller døende dyr. Det er medias viktigste samfunnsoppdrag å avkle maktmennesker som mer eller mindre bevisst farer med løgn og manipulasjon. Derfor er nyhetssaken godt arbeid av NRK Nordland. Verre blir det imidlertid når søkelyset dreies over på kongeørn, som tar lam og reinkalver i visse situasjoner, ikke minst trigget av situasjoner som gjør beitedyrene ekstra sårbare.
Halvering av skader fra kongeørn fra 2023 til 2024
NRK Nordland slår opp at 401 beitedyr er angrepet av kongeørn det siste året (fra juni 2023 til juni 2024). Her har de tatt med både sikre tilfeller og tilfeller der man ikke er sikre på dødsårsaken. Dem om det. Langt mer interessant er det å se på fordelingen mellom årene. Data fra rovbase viser nemlig en betydelig nedgang i tilfeller av skader i år (2024) sammenlignet med 2023-sesongen. Faktisk er det rundt halvparten så mange beitedyr som har blitt tatt av kongeørn i 2024 som i 2023. Dette er stikk i strid med inntrykket Senterpartiet forsøker å skape om at skadene på beitedyr bare går oppover og oppover. Dette varier sterkt fra år til år. Bakenforliggende, angrepsutløsende situasjoner må tas tak i dersom tapstallene skal ned de årene og i de områdene dette er en utfordring.
Vanskelig beiteforhold i 2023
Reindriftsforvaltningen har understreket i sine årsrapporter, «Ressursregnskap for reindriftsnæringen», sist for reindriftsåret 2022–2023, om spesielt kalvings-simlenes og den nyfødte kalvens avhengighet av natur- og værforholdene i kalvings-landet og ved kalvingstidspunktet. Vi siterer:
Gjennom de mest krevende periodene av året har reinen et stramt energibudsjett som skal forsyne reinen med energi til aktiviteter som beiting, bevegelse og til de grunnleggende livsprosessene. I denne sammenheng har simlas kondisjon stor betydning for selve kalvingsresultatet, som igjen påvirker hvor mange kalver reineieren har til slakt eller påsett. Simlene skal i løpet av året ha energi til å bringe frem kalv gjennom drektighetsperioden, samt tilstrekkelig energi til oppfostring og melkeproduksjon i løpet av vår, sommer og høst. Dette gjelder særlig i de siste månedene av simlenes drektighetsperiode og de første månedene etter kalving.
Tradisjonelt har klimaet og snøforholdene vært den dominerende faktoren for disse sammenhengene. Men når beitetrykket har vært for høyt og lavbeitenes kvalitet er redusert, slik som det har vært i store deler av Finnmark, må reinen også bruke mer energi på å grave frem beite. I ytterste konsekvens kan et høyt beitetrykk i kombinasjon med ugunstige klimaforhold medføre sulteperioder, at simler aborterer kalv eller ikke investerer tilstrekkelig i kalven utover våren, samt tap av rein som følge av fôrbegrensning og rovvilt. Dette påvirker i neste omgang hvor mange kalver reineieren kan slakte eller sette til påsett det neste år.
I 2023 var forholdene vanskelig for tamrein i flere regioner. Det var også en tung vinter for reindrifta i februar/mars i 2024, men fulgt opp med fôring nokså raskt og åpentbart med positivt resultat, for tapa av reinskalv i år har vært blant de tre laveste den siste 10-årsperioden.
Øker kongeørn i antall?
Kongeørn har en nokså stabil bestand i Norge på rundt 1000 par. Både intensive studier og ekstensive kontroller blir presenterte i årlige rapporter, og fra Rovdata hvert femte år med en vurdering av utviklingstrendene, sist i 2020. Konklusjonene de siste åra er at det er vanskelig å se en klar trend i bestandsutvikling av kongeørn, men reproduksjonen har vært entydig synkende: Fra ca. 0,4 unger til 0,25/0,26 flygedyktige unger/par. Vedlikeholdsproduksjon for en kongeørnbestand er antatt å ligge på rundt 0,4 unger flygedyktige pr. par og år. Dette gjør enhver påstand om merkbar økning i kongeørnbestanden helt urimelig.
At kongeørn tar tamrein, først og fremst nyfødte kalver, har alltid vært en utfordring for reindrifta. Slike angrep er likevel ikke mulig å bruke som statistisk målestokk for kongeørnbestandens størrelse eller utvikling.
Ta i bruk kjent kunnskap!
Materiale som er samla i Rovbase.no er omfattende, med mer enn 200 000 enkeltrapporter om skadedokumentasjon. Her er sammenhengene mellom kongeørn og skade på beitedyr denne nyhetssaken tar opp, godt dokumentert. BirdLife Norge vil likevel understreke at beitenæringen selvsagt må akseptere naturen de opererer i, kongeørn og andre rovdyr inkludert. Fokuset må være på forebyggende tiltak som virker der vi skal ha utmarksbeite. Skyting av kongeørn eller annen bestandsreduksjon vil ha null effekt, da skader ikke er relatert til bestandstetthet. Selv ikke om vi fjernet hele den norske kongeørnbestanden ville vi kunne forvente merkbar nedgang i tapstallene, verken for sau/lam eller for tamrein.