Naturforvaltning:

Det er sterkt beklagelig at flere fikk et ublidt møte med kongeørna og av den grunn oppfattet henne som aggressiv og farlig. Ørna er en effektiv jeger med drapsredskap i form av klør som kan gjøre stor skade og med stor presisjon kan drepe pattedyr og fugler. Men denne kongeørna, som ved 15 ulike tilfeller er rapportert med sterkt avvikende adferd på sin vei fra Jotunheimen via Dovre til Trøndelag 3.-7. september, var ikke på jakt eller ute for å drepe. Den var en unge av året som oppfattet mennesker som en kilde til å få mat. Derfor tok den kontakt og til og med tigget etter mat fra mennesker.

På sin tur fra Tyin i sørvest til Svorkmo i nordøst tilbakela denne ørna 32 mil, regnet i rett linje. Gunstige trekkforhold med termisk oppdrift og sol disse dagene var åpenbart til stor hjelp for en kongeørnunge som i en normalsituasjon aldri foretar slike vandringer ved denne alderen, selv om det er kjent at en kongeørn senere i livet kan fly 34 mil (i luftlinje) på bare syv timer.  Normalt holder kongeørnungene seg i eller nær reirområdet og blir matet av foreldrene i minst 2-2,5 måneder etter at de forlater reiret. Da begynner noen av dem å søke ut og opptrer selvstendig, men det er også ganske vanlig at en del unger holder sammen med foreldrene mye lengre, noen helt til foreldrene tar fatt på reiraktivitet den følgende vårvinter. Den første vinteren er dødeligheten stor, og unge ørner som ikke er dyktige nok jegere, sulter i hjel. Denne ørna var rundt 4 måneder gammel og derfor langt fra i stand til å skaffe seg mat selv. Det var da heller ikke noe under møtene med mennesker underveis som kunne antyde at den hadde spist noe under sin ferd, der den var dømt til å gå mot undergang.

Stort medietrykk

Helgen 7.-8. september var medietrykket stort, og BirdLife Norges kongeørn-ekspert Alv Ottar Folkestad måtte fortløpende kommentere utviklingen i saken. Saken var krevende, siden mange sider fremstod som et mysterium også for dem som har jobbet med arten i årevis. Men det var helt umulig å tenke seg at et titalls kongeørnunger skulle kunne vise en adferd som aldri før har vært registrert, og etter hvert som detaljene i adferdsmønsteret ble klarlagt og dokumentert gjennom en rekke videoer og et stort antall fotografier og beskrivelser, falt brikkene på plass. Det kunne konkluderes med at vi her stod over for en kongeørnunge som må ha vært i nærhet av mennesker gjennom viktige deler av den mest fundamentale læreperioden for slike unger. Derved har den fått en oppfatning av at mennesker kunne tilby den mat. Dette kan ikke ha skjedd i en naturgitt situasjon.

La naturen være vill

I Norge er det ikke adgang til å holde ville fugler og dyr i fangenskap, og det kan skje bare i unntakstilfeller f.eks, i forbindelse med kortvarig hjelp. Det er heller ikke tillatt med falkonering, og BirdLife Norge jobber for at slik aktivitet heller ikke skal få innpass hos oss. Ved falkonering trenes rovfugler opp til å fange bytte, og enkelte steder i utlandet blir slike fugler framvist under falkoner-show. Under slike framvisninger eller under falkoner-jakt, sitter rovfuglene på falkonerens arm, der en spesiell hanske av kraftig lær beskytter eieren mot de skarpe klørne.

Har du opplysninger som kan tenkes å bidra til å klarlegge bakgrunnen for denne ørnesaken kan du kontakte BirdLife Norge ved kongeørnekspert Alv Ottar Folkestad (albicilla@birdlife.no / 943 16 064) eller generalsekretær Kjetil Solbakken (kjetil@birdlife.no / 918 59 428).