Naturforvaltning:
BirdLife Norge klager på skadefellingstillatelse av kongeørn
I slutten av mai 2023 gav Statsforvalteren i Troms og Finnmark skadefellingstillatelse på kongeørn i Hjertting reindistrikt, noe vi mener ble gjort på feilaktig grunnlag. Felling av enkeltindivider av kongeørn må alltid være siste utvei etter at andre forebyggende tiltak er prøvd, og bakgrunnen må være et vesentlig tap av tamdyr.
Av Alv Ottar Folkestad og Martin Eggen
Publisert 24.07.2023
Hjerttind reinbeitedistrikt dekker arealer i Bardu, Sørreisa og Salangen, og fordelingene av kadaverfunn med konklusjon «drept av kongeørn» i Hjerttind reinbeitedistrikt de elleve første dagene i mai 2023 kan ut fra kjent aksjonsradius hos kongeørn isolert sett være forvoldt av en eller to notorisk skadegjørende kongeørner. Skadeomfanget, slik det kommer frem i "rovbase.no" var imidlertid ikke alarmerende. Utover i måneden ble funnet totalt 30 nye kadaverfunn med konkusjonen "drept av kongeørn", hvorav 15 var innafor det seinere avgrensete område for skadefellingstillatelsen.
Skal skadefellingen være egnet til å stanse en pågående tapssituasjon, må uttaket være rettet mot kongeørner som notorisk jakter lam eller reinkalver. De er fåtallige. De fleste reelle kongeørnskader utløses av at byttedyret i utgangspunktet er svekket eller i en utsatt situasjon. Dette kan være på grunn av helsetilstand, værforhold, skader, parasitter, angrep fra andre rovviltarter eller ulykker. Dette er triggersituasjoner som enhver kongeørn kan være disponert for å utnytte.
I et NRK-program 17. juni opplyste en representant for Hjerttind reinbeitedistrikt at kongeørna er en «lystmorder» som dreper reinkalver «for fote» og at de har påvist inntil 14 kalver drept på denne måten på en dag. Kongeørnstudier innafor så godt som hele arten utbredesområde på den nordlige halvkule har pågått over veldig lang tid og har gitt en omfattende kunnskapsmengde om arten under de mest ulike naturforhold. Beskrivelsene på NRK er totalt ukjent innafor det som er publisert i monografier, verker eller andre publikasjoner, vitenskapelig og forskningsbasert, eller i andre former for kunnskapsstoff. I vårt land finnes artsspesifiserte beskrivelser av kongeørn fra 1700-tallet til nå. BirdLife Norge har dels vært initiativtaker til, dels delaktig i faktainnsamling om kongeørn gjennom en periode på mer enn 50 år. I denne kunnskapsmengden finnes ingen antydning av adferd hos kongeørn som vil kunne utvikles til den adferden som ble beskrevet i programmet.
Ut fra det som foreligger av dokumenterte og dokumenterbare opplysninger, kan ikke BirdLife Norge se at det er påvist eller sannsynliggjort at registrerte tap av reinkalver i Hjerttind reinbeitedistrikt mai 2023 er forvoldt av særlig aktive og identifiserbare, unge kongeørner, som er forutsetningen for at skadefellingstillatelse kan gis. Det faktum at registrerte skader stort sett har opphørt i tiden etter at fellingstillatelse skal kunne gis, og at det så vidt BirdLife Norge har forstått ikke har vært mulig å felle en kongeørn i samsvar med betingelsene for felling, bekrefter etter foreningens oppfatning at fellingstillatelsen ble gitt på feilaktig grunnlag.