Naturforvaltning:
Fugleinfluensa har sin opprinnelse i fjærfehold i Asia
Synkende bestander av ulike fuglearter trues nå også av fugleinfluensa som er påvist flere steder langs kysten. Situasjonen for krykkje går fra galt til mye verre, og arten kan bli kritisk truet. De farlige variantene av fugleinfluensa har sin opprinnelse fra fjærfehold, men har etter 2005 sirkulert i bestander av ville fugler. Smitten sprer seg ikke på grunn av klimaendringer.
Av BirdLife Norge
Publisert 03.08.2023
Fugleinfluensa har vært et omfattende problem knyttet til hold av tamfugl i lengre tid. Millioner av kyllinger er allerede slaktet og destruert i infiserte besetninger av fjærfe verden over. I bestander med fjærfe som står tett i tett, ofte i tusentalls, sprer smitten seg raskt. Å redusere antallet fjærfe og revurdere måten verden produserer mat på, er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å redusere spredningen og problemene med fugleinfluensa, påpeker BirdLife International.
Blitt et problem for fuglene året rundt
Som hos alt levende, kan også fugler få virus og sykdommer. Infeksjoner med fugleinfluensavirus gir oftest ingen eller milde symptomer, og er vanlig forekommende hos ande-, måke og vadefugler. Det er de høypatogene variantene som nå skaper problemer. De gjør fugler alvorlig syke, ofte med dødelig utfall.
Tidligere spredte de farlige variantene av fuglevirus seg sjeldent til ville fugler, og når det hendte rammet det et begrenset antall arter og hadde en kort varighet. Utbrudd var tidligere oftest knyttet til flokker med overvintrende fugler. Dette er ikke lenger tilfelle. Fugleinfluensa er en betydelig utfordring for fuglefaunaen vår hele året, også i tette hekkekolonier. I en tid der fuglene har behov for å bli flere, og gjør sitt beste for at det skal skje, dør de som fluer.
Skal vi bekjempe fugleinfluensa må miljømyndighetene og landbruksmyndighetene jobbe sammen. FN, CMS (Bonn-konvensjonen), BirdLife International med flere har laget en ny rapport med klare anbefalinger til verdens myndigheter.
Norge trenger snarest mulig en oppdatert strategi for å bekjempe fugleinfluensa og en stående beredskap når utbrudd inntreffer. Å fjerne døde fugler fra naturen og forhindre ytterligere smittespredning raskt og effektivt, er kritisk viktig. Styrking av økosystemene samt god beskyttelse av viktige hekke-, raste- og overvintringsområder er viktig for å begrense skadevirkningene for truede fuglearter. Med andre ord må nedbygging av fuglenes leveområder stanse umiddelbart, og de må beskyttes bedre mot ferdsel og forstyrrelser.
Det startet i Asia
Under kan du lese vårt notat om fugleinfluensas opprinnelse, som tar deg med på en tur verden rundt. Vi starter i Asia, for viruset dukket første gang opp i Guangdong i Kina sommeren 1996. På våren og sommeren 1996 var det flere utbrudd på industrielle gåsefarmer i byen Sanshui. Viruset ble isolert og genomet til viruset ble kartlagt, og det ble klassifisert som et fugleinfluensavirus av typen H5N1; Et såkalt høypatogent fugleinfluensavirus. «Høypatogent» betyr at det smitter lett og at en stor andel av fuglene dør.
Innen utgangen av 2005 hadde viruset nådd Øst-Europa. Fra 2006 til 2009 spredte viruset seg gjennom Afrika, Europa og Asia med gjentatte utbrudd både blant fjørfe og villfugl. Kartlegging av virusgenene indikerer at i Asia var smittemåten hovedsakelig smitte fra fjærfe til villfugl. I Afrika kom smitten både via import av infisert fjærfe og smitte fra villfugl. I Europa var smitten hovedsakelig via villfugl.
De siste to årene har det vært en drastisk økning i antall tilfeller globalt. Viruset har hatt nye store utbrudd i Nord-Amerika og spredt seg gjennom Sør-Amerika. I tillegg har viruset også smittet og drept pattedyr, bl.a. sel, rev, mink, sjøløve, delfin, bjørn og oter. Det er mistanke om at smitte har forekommet fra pattedyr til pattedyr, særlig blant mink og sjøløver.
