Naturforvaltning:

Har du hørt om KMM, som står for "Kos med misnøye"? Uttrykket er mest brukt i arbeidslivet, og brukes om et miljø der mye av energien brukes på å klage istedenfor å lete etter løsninger. Dermed har man gode og vedvarende samtaleemner. Slik misnøye er gjerne med på å skape samhold og en «vi mot de»-følelse, noe som faktisk kan oppleves positivt. Sagt med Raga Rockers sine ord: Er det ikke deilig å ha noen å hate? Enten misnøyen mot måker fyller deg med negative eller positive følelser, kan du like godt først som sist prøve å snu holdningen din til disse spennende fuglene. En god begynnelse er å lære deg forskjellene på de ulike måkeartene og la deg fascinere av trekkveier, utfordringer og det initiativrike livet de lever. Kanskje finner du mange likhetstrekk med menneskers innovative levesett? Måker er opportunister i ordets rette forstand. 

Det er også all grunn til å stadig fremheve den viktige jobben ulike måker, kråkefugler og rovfugler gjør i naturen, ikke minst ved å fjerne skadde og døende dyr og fugler. Ved å effektivt og kontinuerlig ta vekk organisk materiale fra natur og bebodde områder, holder de omgivelsene våre rene og bidrar direkte til sunne økosystem. De er slettes ikke luftens rotter, som fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, synes å tro. Men de er med på å holde rottebestanden nede gjennom sin renovasjonsjobb. Måker er så heldige at de kan spise alt fra skjell, krabber og bløtdyr i fjæreområdene (ikke bygg dem ned!) til levende fugler og dyr og åtsler. Og mye annet. 

Og hva med det store flertallet av befolkningen som gleder seg over fiskemåkenes retur hver vår og gråmåkenes grove røst på svabergene en sommerdag? Slike naturgleder er kanskje ikke verdt overskrifter i fete typer, men det er jammen ta ikke uttalelser til mennesker som i fullt alvor ønsker utryddelse av måker heller. - De er grusomme og forferdelige. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er utrydningstruet. Jeg kan ikke forstå hvorfor de skal reddes. Måkeungene må være større i Stavanger enn voksne måker ellers i landet, uttaler en ung kvinne, noe vi kan lese i TV2. Sommeren 2023 har generelt vært preget av full "alene-hjemmefest" i medieredaksjonene, og media har dessverre blitt en betydelig del av et problem. De målbærer ofte manglende innsikt i problematikken, og rir en bølge med synkende forståelse og omsorg for ville skapninger og naturen vi alle er avhengig av. 

Faller man av sykkelen i et uoppmerksomt øyeblikk, er det verdt tallrike oppslag i medie-Norge dersom årsaken var måker som gjorde utfall mot deg. Slike utfall er normal atferd hos engstelige måkeforeldre, og fortjener ikke overskriften «Angrepet av måker».

NRK på sin side, inviterer til kosefest i egen nettsak: «Er du plaget med grågås eller andre fuglearter som griser til hagen din? Legg gjerne igjen en hilsen i kommentarfeltet nederst i saken». Denne gylne muligheten bød seg da journalistene skrev en sak om grågås som går inn i hager og gjør fra seg. Grågåsa er en fugleart som øker i antall blant annet fordi vi ensretter landskapet og hager med kulturmark og plener. 

BirdLife Norge etterlyser ikke bare handling fra myndigheter for å løse en stadig forverret naturkrise. Vi forventer også en kraftig opptrapping av kunnskapsbasert og positiv framsnakking av naturen. Hvor ofte har du sett informasjon om myndighetene om hvorfor vi trenger natur og gode bestander av alle fuglene våre?

Vi må slutte å snakke om livet rundt oss som et problem, som da Miljødirektoratet sendte ut pressemelding våren 2023 med pressemeldingen «Måker som bråker? Dette kan du gjøre». Pressemelding som førte til utallige oppslag i lokalpresser landet rundt der vi ble fortalt at måker først og fremst er problematisk, og det i en årstid da fugleglade mennesker langs hele kysten venter på at "småmåsene" (lokalt navn på fiskemåke) skal komme tilbake og atter en gang fylle omgivelsene med liv og røre.

Tiden for å fremsnakke naturen er nå! Nei, det passer ikke alltid med måker hengende over seg, men måker i byer er kommet for å bli, og det finnes enkle metoder for å redusere stressende situasjoner, blant annet sørge for god avfallshåndtering og begrenset uteservering på steder det ikke er overbygg. 

Ærlighet om hvorfor fuglene forsvinner trengs. Når befolkningen forstår at det er helt unødvendig nedbygging av myrer og elvedeltaer –og hogst av våre siste naturskoger – som fører til at jordens liv smuldrer bort, og at det ikke tas grep for å forhindre det, er muligheten for å snu den negative utviklingen til stede.