Hopp til hovedinnhold

Naturforvaltning:

Måkene får fred i Mandal

Det skjer, alt det vakre rundt oss. Nytt liv kommer til i løpet av en kort og intens hekkeperiode. I Mandal i Agder er et område med 20 rugende fiskemåker avstengt for å gi fuglene nødvendig ro. BirdLife Norge gleder seg over slike tiltak, og håper flere lar seg inspirere. Vi deler kloden med mange andre arter som har krav på sin livsutfoldelse, også når det krever litt av oss mennesker.

Av Martin Eggen

Publisert 08.06.2023

Måkene ligger nå på reir over det ganske land, og mange har allerede fått ut unger. Mange måkene legger seg til der det foregår anleggsarbeid, ved parkeringsplasser og andre steder der de kommer tett innpå mennesker. De fleste steder i landet er det arten fiskemåke som mennesker opplever rundt seg i vår og sommer.

Fiskemåken - en truet art

Fiskemåken har lenge stått på rødlista, oversikten over arter som står i fare for å dø ut. Siden den debuterte på rødlista for snart 15 år siden, har bestanden gått mye tilbake. Nå er den truet, kategorisert som «sårbar» på rødlista, men både som samfunn og enkeltmennesker er det flere ting vi kan gjøre for fiskemåkene. Gjennom praktiske tiltak og tilrettelegging kan vi være med på å snu den negative trenden. I Agder har Naturvernforbundet og BirdLife Norge de siste årene gjort en rekke tiltak for å bedre forholdene for fiskemåker og andre sjøfugler. Rydding av holmer for kratt, etablering av hekkeplattformer, utplassering av hekkekasser og bekjempelse av mink er blant prosjektene. Uten mange frivillige samarbeidspartnere har alt dette naturvernarbeidet ikke latt seg gjennomføre.

Gi fuglene ro

Noe av det enkeste vi kan gjøre for fuglene er å gi dem ro i hekkeperioden. Fiskemåkene er en bakkeruger, det vil si at den lager reir og ruger eggene på bakken. Eggleggingen starter i mai. Vanligvis legger fiskemåka 3 egg som ruges av begge foreldre i 22–27 dager. Fiskemåkeungene er «reirflyktere»; de forlater reiret kort tid etter klekking. De holder seg likevel i nærheten av stedet de ble klekket, og passes av begge foreldre fram til de er flygedyktige ved 4–5 ukers alder.

Som en tilpasning til forstyrrelser og predasjon legger fiskemåka av og til reiret i høyden, på flate hustak - ja, til og med på på toppen av skjærereir og andre passende steder. Når den hekker på bakken er det helst på åpne plasser. Den vesle måkearten liker å ha oversikt over omgivelsene når den ruger, og mange av de åpne stedene vi lager i vårt menneskeskapte landskap passer den fint.

Utenfor Meny i Mandal har det etablert seg en koloni med rundt 20 par fiskemåker, og dette er faktisk en av de største fiskemåkekoloniene i Lindesnes i år. Derfor er det viktig å sikre at biler ikke kjører på reirene, eller at hekkingen ødelegges på andre måter. Når fiskemåkene får være i fred, lager de mindre lyder og er i det store og hele nokså fredelige under eggrugingen. Sperrebånd og litt avstand mellom mennesker og fugleunger bidrar til et mere stille bomiljø for innbyggerne i området.

La det gå sport i tiltak for fuglene!

Naturforvalter i Lindesnes kommune, Lars Berg Holtan, har spilt en sentral rolle i å realisere tiltaket, og fremhever mulighetene som ligger i god dialog og samarbeid. I samråd med lokale fuglevenner tok Holtan kontakt med de som eier og forvalter området med fiskemåken. Marnar eiendom ved Per Birkeland og entreprenør Per Try forstod raskt problemstillingen, og har vært behjelpelige på alle måter. Få vil fugler noe vondt, og det er sjeldent et ønske om å ødelegge hekkingen til fiskemåker eller andre fuglearter. - Dette er lavterskel naturforvaltning på sitt aller beste, konstaterer Holtan, som også ønsker å gi skryt til de ansatte på Meny.

Hvilke andre postive eksempler i møte med synkende fuglebestander og naturkrise får vi høre om i sommer?

Fugler er beskyttet i hekketiden

At alle skal ta hensyn til naturmangfoldet, slår naturmangfoldloven fast gjennom paragraf 6. Paragraf 15 handler om skade og forstyrrelser knyttet til hekke- og yngletid. Merk at også fuglereir er beskyttet i hekketiden, ikke bare egg og unger. Det er heller ikke tillatt å jage vekk dyr- og fugler fra leveområdene sine, for eksempel ved å skremme de vekk fra hekkeholmer.

§ 6.(generell aktsomhetsplikt)
Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.

§ 15.(forvaltningsprinsipp)
Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.

Høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov.

Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.

 

Fiskemåker i Mandal
"Det enkleste er ofte det beste", reklamerer Rema 1000 med. Nå kan Meny også briske seg med et slikt slagord. Mange av tingene vi kan gjøre for synkende fuglebestander er enkle tiltak, som å gi fugler ro og ta vare på levestedene deres. Her naturforvalter Lars Berg Holtan og Tala Steinsvåg i aksjon. FOTO: Rådmund Steinsvåg
Fiskemåke avsperret
Et større område utenfor Meny i Mandal er sperret av for å sikre at fiskemåkene får muligheter til å hekke. Det er mulig å få opp bestanden av mange arter dersom vi gjør gode og mange nok tiltak. FOTO: Rådmund Steinsvåg
Fiskemåkeunge i Mandal
De første fiskemåkeungene er allerede klekket, men hvilken fremtid har den? Hele 63 prosent av sjøfuglene våre er rødlista, og situasjonen er prekær. En sentral årsak for de fleste arter er matmangel. Fiskemåken er heldigvis relativt allsidig i kosten. Den fanger fisk på vannoverflaten, men spiser også småkryp den finner i fjæra. Insekter som stankelbein, meitemark og flygemaur finner den på land. FOTO: Rådmund Steinsvåg
Plakat
Informasjon om tiltaket er satt opp. Slik informasjon sprer respekt for naturen, og viser at mennesket ikke bare trenger å utøve negativ påvirkning på omgivelsene, men også kan bidra med omsorg. FOTO: Rådmund Steinsvåg