Naturforvaltning:

Miljøforvaltningen har så langt fremstått tafatt og handlingslammet i møtet med fugleinfluensautbruddet som nå herjer i Finnmark og andre steder i landet. NRK melder nå om 11 000 døde krykkjer i Vadsø-området, og det er åpenbart at det totale antallet berørte fugler i landsdelen er mye større. En betydelig del av totalbestanden av krykkje på fastlands-Norge er altså døde i løpet av noen tragiske sommeruker. På den viktige hekkekolonien på Ekkerøya er antall fugler halvert. Det er også påvist fugleinfluensa hos krykkje i Rørvik i Trøndelag. Krykkja kan gå fra å være sterkt truet til kritisk truet på rødlisten i løpet av sommeren uten at miljømyndighetene kommer på banen.

Staten er feilorganisert i møte med fugleinfluensa

Fugleinfluensautbruddet håndteres i praksis av Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet. Dette er fordi statens fremste bekymring er at sykdom hos ville fugler skal smitte over på tamfugl slik som høns eller tamme ender og gjess i landbruket. Dette vil medføre avliving av disse med påfølgende økonomisk tap. Derfor har Mattilsynet satt krisestab, og derfor skal Landbruks- og matministeren besøke Vadsø i dag. Dessverre er det feil direktorat som responderer og feil departement som rykker ut. Ingen ønsker smitte til tamfugl, men det er ikke det som er saken nå. Det drives stort sett ikke med slikt i Øst-Finnmark. Mye av responsen og særlig av kommunikasjonen har vært irrelevant. Råd om å holde katter inne og hunder i bånd er prisverdige, men saken er at allerede utrydningstrua sjøfugler dør, og blir enda mer utrydningstruet. Dette må det nødvendigvis fortsatt være miljøforvaltningens ansvar å jobbe for å unngå. Vi gjentar vår vurdering fra en nettsak 19. juli om at dette først og fremst er en naturvernutfordring. Vi trenger en økosystembasert forvaltning av norsk natur. Ikke en forvaltning basert på næringsinteresser. Det er Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som må ha ansvaret for naturen, og ressursene og mannskapene for å følge dette opp.

Miljøministeren må på banen

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide må straks komme på banen, og fortelle hva staten vil gjøre for å hindre at naturkrisen forverres enda mer: Hva de kan gjøre for å hindre at krykkjebestanden forsvinner eller at denne fuglesykdommen skal spre seg enda mer og etter hvert utradere helt andre bestander som enda ikke er alvorlig berørt. Vi vet at det allerede er meldt om betydelig dødelighet på gråmåker, og tilfeller hos en rekke andre arter rundt om kring. Vi ønsker også en redegjørelse fra miljømyndighetene om hvilke områder og arter som er berørt, og hva som er prognosene for aktuelle arter og områder videre. Så langt har det meste av informasjon kommet gjennom media og fra folk i vårt eget nettverk. 

Innsamling av død fugl er fortsatt viktig og må intensiveres

Det viktigste man kan gjøre er fortsatt å samle inn døde fugler. Vi vet at de som jobber med dette gjør en heroisk innsats. Denne innsatsen setter vi stor pris på. Arbeidet må intensiveres, og staten må dekke kostnadene for dette for å hindre videre smittespredning til nye individer, andre arter og nye områder. Det ser ut som at det allerede er smittespredning til flere andre arter som gråmåke, svartbak, fiskemåke, kråkefugler, havørn, rev, mink, oter m.fl. Dette legger til rette for at fugleinfluensautbruddet kan spre seg ytterligere videre og at man i verste fall kan få betydelig dødelighet også andre steder i landet.

Godt kjent at vi kunne få store fugleinfluensautbrudd i Norge

De siste 2-3 årene har det vært flere store utbrudd av fugleinfluensa i Europa, og mange utbrudd ellers i verden. Varianter av det aktuelle viruset er påvist i alle verdensdeler. Dersom noen i miljøforvaltningen ikke var forberedt på dette så skyldes det at man ikke har fulgt med, eller ikke lest de rapporter og nyhetsoppslag som er produsert internasjonalt. I fjor var det for eksempel en massiv dødelighet av havsule i Storbritannia, der døde og syke fugler strandet langs norskekysten. Flere arter av terner, måker, joer, traner og pelikaner er berørt av stor dødelighet i Europa nylig. Sommerens hendelser er derfor en "varslet katastrofe". 

En handlingsplan for sjøfugler har vært lovet siden 2016

En handlingsplan for sjøfugler har vært lovet siden Stortingen vedtok dette i 2016. Med en slik plan skal man gjennomføre tiltak som gjør at det kan gå bedre for sjøfuglene, og at de ikke blir enda mer truet. Forhåndstenkning og beredskap for fugleinfluensa ville vært en naturlig del av dette. Vi må bare konstatere at dette arbeidet bevisst utsettes og treneres fra regjeringens side, og at dette har pågått over tid.

Noen har sagt at det er krevende og få laget en slik plan, og at særlig avklaringer med andre sektorer som påvirker sjøfuglenes leveområder er krevende. Samtidig ser vi at all annen bruk av havet, som legger ytterligere press på sjøfuglene prioriteres og har stor fremgang. Krevende planarbeid på disse områdene forseres raskt. Eksempler på dette fra de siste årene er åpning av nye områder for olje og gassutvinning i sjøfuglenes leveområde, planlegging av vindkraft til havs, tilrettelegging og etablering av havbasert akvakultur og sist, men ikke minst åpning for utvinning av havbunnsmineraler i enorme havområder. Alt dette skjer på sjøfuglenes bekostning uten at man klarer å lage en handlingsplan for sjøfugler. 30 % vern av marine områder som er lovet som en oppfølging av naturavtalen, og som vil komme sjøfuglene til gode, foreligger det heller ingen plan for. Dette er rett og slett ikke godt nok. Staten svikter sjøfuglene totalt!

Les mer om fugleinfluensa hos ville fugler hos BirdLife International.