Naturforvaltning:

Regjeringen vil tildele områder tilsvarende 30 gigawatt (GW) innen 2040. Allerede i 2025 kan vi få se at nye havområder blir avsatt til vindkraft, og dersom målet innen 2040 blir nådd, vil det da stå rundt 1500 turbiner i norske havområder. To områder er allerede åpnet for havvind: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø. Lignende satsinger finner sted i havområder over hele verden.

Samtidig: Siden 1950 har bestandene av verdens sjøfugler minket med 70 prosent, og de er blant de mest truede artsgruppene i verden. Fugletrekket er ikke mindre viktig å bevare – dette fascinerende naturfenomenet der hundrevis av millioner trekker mellom sørlig og nordlig halvkule to ganger i året. Over land og hav bærer det ut på farefulle ferder.

Ivrige ornitologer kan av og til få små glimt av fugleforekomstene der ute på åpent hav – på stormfulle dager når vestavinden presser sjøfugler inn mot kysten, eller når man en sjelden gang reiser langt ut på sjøen. Men hva som finnes og skjer ute på det åpne havet, er i stor grad ukjent for de fleste av oss. Politikere og toneangivende stemmer som brenner for utbygging av havvind, glemmer lett sjøfuglene og fugletrekket når havvind diskuteres.

Glemt «bestilling» fra Stortinget

Men - riktignok skjedde det gode ting sommeren 2022:

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.» (Meld. St. 36 (2020-2021), Innst. 446 S (2021-2022).

Slik lød altså beskjeden fra Stortinget under behandlingen av energimelding Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser i juni 2022. Vedtaket kom etter vellykket lobbyvirksomhet fra mange organisasjoner som i felleskap satte naturhensyn på agendaen. I siste runde av havvind-høringer følger ikke regjeringen opp dette, og innovasjon for gode naturløsninger er knapt nevnt som kriterier for utbyggere. Myndighetene setter stadig det grønne skiftet, der vi skal skifte ut fossil energi med lavutslipp-energi, i vanry.

Hvorfor havvind midt i fugletrekket?

Et overordnet prinsipp i enhver arealforvaltning, enten det er på land eller til havs, er å unngå samlokalisering mellom utbygging og viktige naturverdier. For å få til dette må man ha kunnskap både om hvor den mest verdifulle naturen er og om konsekvensene av ulike typer inngrep. Utvelgelsen av havområdene til havvind må ha dette som grunnlag. Begrunnelsene for arealbruken må kommuniseres, slik at de kan etterprøves og debatteres. Hvordan naturhensyn ble vektet opp mot andre interesser har vært for dårlig formidlet i tidligere vedtak fra NVE og Olje- og energidepartementet. Standardformuleringen «etter en samlet vurdering» har dekket over en bred debatt om fordeler og ulemper ved tiltak.

I alle prosesser fremover må det være full åpenhet om hvordan ulike hensyn er vektet mot hverandre. F.eks. stiller vi spørsmålstegn ved hvorfor Utsira Nord er valgt ut som et av områdene åpnet for havvind, og hvordan miljøhensyn er diskutert og vektlagt. Ved Utsira trekker fugler både til og fra Storbritannia og kontinentet, og trekket er godt kjent.

Alt i alt stiller vi oss meget kritisk til forslaget fra regjeringen. Vi opplever at høringene om prekvalifiseringskriterier, auksjonsmodell, kvalitative kriterier og støtteordninger, som hadde en høringsperiode på en måned, ikke svarer på utfordringene havvind skaper for natur generelt og fugleliv spesielt. Dersom fugleliv og naturhensyn ikke vektlegges tungt både i kunnskapsinnhentingen, arealdisponeringer og endelig konsesjon, kan vi ikke støtte utbyggingen av vindkraft til havs. Å introdusere nye negative påvirkninger på fuglebestander som allerede sliter tungt, er totalt uansvarlig. 

Les BirdLife Norges høringssvar på

• Høring av prekvalifiseringskriterier og auksjonsmodell for Sørlige Nordsjø II
• Høring av kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord