Naturforvaltning:

Tilbakegangen av fugler bør være et varsku siden fugler er gode indikatorer på alt naturmangfold, f.eks. jordorganismer og insekter. NRK meldte nylig at jordbruket ikke ser ut til å nå klimamålene sine. Men hva med naturmangfoldet i jordbruket, hvordan står det til her og finnes det i det hele tatt noen overordnede mål for å styrke naturen i dette viktige landskapet?

Den nasjonale pollinatorstrategi er blottet for konkrete mål og strategier, mener Sabima, som konkluderer med at humler og andre ville bier ikke går en trygg fremtid i møte. Verre er det kanskje for fugler, der bestandene tilknyttet jordbrukslandskapet har blitt redusert med rundt 40 prosent de siste årene. Selv om vi har nasjonale miljømål som sier at tilstanden for rødlistede arter skal forbedres, er den endelige destinasjonen for jordbruksavhengige fugler høyst uklar. BirdLife Norge lagde i 2020 en rapport til Klima- og miljødepartementet med konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen. Et spørsmål til departementet fra stortingsrepresentanten Geir Jørgensen avslørte at de ikke har tenkt å forsterke dagens utilstrekkelige tiltakspakke i nær fremtid.

Nasjonal kartlegging

Mange arter nyter godt av jordbrukets aktiviteter. Majoriteten av hekkende viper (kritisk truet) i Norge holder til i jordbrukslandskap, og det samme gjør bestanden av storspove (sterkt truet). Men en stor andel av jordbruket drives så intenst at arter som vipe og storspove ikke klarer å håndtere det.

Det foreligger flere forsøk på å tilrettelegge uten å gjøre altfor store inngrep på drift (vipestriper», utsette slått der den hekker etc.), men større inngrep og kontroll over arealer er trolig nødvendig. Mer plass til fuktmark og naturelementer i landskapet er sammen med tilpassede høstingsmetoder nødvendig. En nasjonal kartlegging utført av BirdLife Norge viser at det trolig var mindre enn 2500 hekkinger av vipe i 2022, og arten kan forsvinne i løpet av de neste tiårene. Samtidig er storspovebestanden nasjonalt kanskje så mye som halvert. 

I løpet av de siste ti årene har en rekke lokallag og fylkesavdelinger av BirdLife Norge gjennomført aktiviteter og prosjekter knyttet til jordbruksarter, i særdeleshet rettet mot vipe. BirdLife Norge har sanket erfaringer fra disse prosjektene og selv bidratt med veiledninger og feltarbeid for å gjøre tiltak for viper, vi har hatt kontakt med Bondelaget og aktuelle bønder, statsforvaltere og kommuner, for å på best mulig måte formidle informasjon og utføre tiltak på hekkeplasser. BirdLife Norge har i samarbeid med Bondelaget laget en veileder rettet mot bønder, og vi har etablert en ressursside for viper på birdlife.no.

Suksessfaktorer for vipe og storspove

For å redde vipas og storspovens eksistens i Norge er det avgjørende at hekkende fugler blir tatt vare på gjennom hele hekkeperioden, fra kurtise og egglegging i april og fram til ungene når flygedyktighet i juli. I kulturlandskapet innebærer det en rekke utfordringer, i særdeleshet på dyrket mark. Forekomsten av meitemark og bløtdyr er avgjørende. Intensivt landbruk og tilhørende behandling av jorda kan ha uheldig påvirkning av meitemark- og evertebratforekomstene. Landskapet må dessuten være åpent og vegetasjonen må være av passende høyde. Gjengroing kan gjøre hekkeplassen uegnet, både i forhold til oversikt, men også som skjul for predatorer. Det må finnes fuktighet (myr, sump, vann) i nærheten, og det må finnes skjul for ikke-flygedyktige unger.

Effektivisering av jordbrukssektoren

Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket nesten er fordoblet i etterkrigstiden. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra over 200 000 til under 38 000, mens totalt jordbruksareal er omtrent det samme. Norges Bondelag melder at to gårdsbruk legges ned daglig, og påpeker at områder som er lite intensivt drevet da ofte går ut av drift. Slike areal, brukt til blant annet beite, er ofte viktig for fuglene. Bare de 30 siste årene har antall gårdbruk blitt halvert. 

Skal fuglene i jordbrukslandskapet ha en fremtid må subsidiene til jordbruket rettes slik at vi kan ha små og mellomstore bruk over hele landet, og i dette landskapet må det være plass til natur. Miljøtilskudd kan blant annet brukes på å holde noen deler av jorda fuktig og opprettholde beitemark av storfe. Slik kan økosystem bli rikere på naturmangfold. BirdLife Norge ønsker norsk jordbruk alt godt, og ønsker ikke at effektivitetskrav, stram økonomi og gjeldsbyrde skal presse våre siste fugler ut av det tradisjonelt livgivende jordbrukslandskapet. Sektoren må sammen med miljømyndigheter snarest mulig finne en farbar vei videre som ivaretar alle godene næringen gir det norske samfunnet.