Naturforvaltning:

Kråkebestanden i Norge regnes som stabil, men lokalt kan kråkene bli flere. Det kan for eksempel skyldes etablering av skog eller andre forhold som endrer mulighetene for hekking og mattilgang.

Kråker kan utgjøre en risiko for andre fuglearter som blant annet den kritisk truede vipa, selv om rovpattedyr som rødrev og grevling regnes som en større trussel. BirdLife Norge driver et eget prosjekt med vipebur for å redusere predasjon fra både fugler og firbeinte fyr. Vipa hekker i løse grupper, og med felles forsvar forsvarer vipa seg relativt godt mot kråkene. Enslige vipepar er mer utsatt for predasjon. 

En annen kritisk truet fugleart i jordbrukslandskapet er svarthalespoven. I likhet vipa lider også spoven under intensivering av drift og omlegging av jordbruksmetoder, og hvert par som hekkes med suksess, er avgjørende for at svarthalespove ikke utryddes i Sør-Norge. På Jæren hekker det rundt 10 par på noen få kilometer langs kysten av Klepp, og bestanden er nedadgående. Svarthalespoven er fra naturens side en kløpper til å passe på egg og unger, og hekker den sammen med andre fugler, som viper, øker hekkesuksessen fordi vipene er med på å holde kråker unna. 

Tiltak for å redusere predasjon fra kråke:

• Å fjerne trær og treklynger er effektivt for å hjelpe arter som i likhet med den svenske visesangeren Ulf Lundell «trivs bäst i öppna landskap». Trær og utsiktsposter for kråker og andre flyvende farer øker faren for predasjon. På små jordbruksenheter vil skog og beplantning komme tett innpå hekkeområdene. Det legger til rette for økt jaktsuksess for kråker. I det store og hele er kvaliteten på landskapet av betydning for predasjonen, der heterogene landskap gjerne gir mindre tap av egg og unger enn sterile og ensformige miljø.

Å redusere leplanting og annen høy vegetasjon i nærheten av viktige hekkeområder kan derfor være et godt virkemiddel for å redusere kråkas muligheter for reproduksjon, skjul og næringssøk. Det vil også gjøre områdene mer attraktive for bakkehekkende arter.

• Nederlandske svarthalespover i enger og såkalt seminaturlig landskap har en høyere hekkesuksess enn sine artsfrender i moderne monokulturer i jordbruket. Mer plass til naturelementer som høy vegetasjon, dammer og kantsoner med høy urtevegetasjon skaper både mulighet for fugleungene til å finne mat og skjul, samtidig som arter som f.eks. rødrev får alternative jaktområder og byttedyr. 
  
  
• Forstyrrelser fra mennesker og hunder kan også gjøre at svarthalespover og viper blir uoppmerksomme på farer som henger i lufta - i form av blant annet kråker.  

• Undersøkelser fra England tyder på at det er vanskelig å oppnå noe ved uttak av kråker i hekketiden. Når etablerte kråkepar ble fjernet, var det fritt fram for ungfugler og andre ikke-hekkende kråker å benytte det tomme territoriet til næringssøk. Resultatet var faktisk en økning i antall kråker som kom inn i hekkeområdet til de andre fuglene.