Naturforvaltning:
Hvilke skader gjør egentlig vindkraftverkene på fuglelivet?
Et stort antall vindkraftverk er nå i drift i Norge, og myndighetenes planer inkluderer bygging av enda flere. Behovet for å samle kunnskap (og døde fugler!) ved anleggene i drift er stort, ikke minst slik at offentligheten får best mulig kunnskap om skadene av vindkraftutbyggingen.
Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 17.02.2021
Som kjent har NOF jobbet mot en rekke av de vindkraftverkene som nå har fått konsesjon. Utgangpunktet for engasjementet har vært nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, men vi må konstatere at mange vindkraftverk har fått konsesjon til tross for våre vurderinger og andre faglige anbefalinger.
Vindkraftverk er satt opp i hubroens leveområder, i havørnas rike langs kysten og i områder der millioner av trekkfugler passerer hvert år. Alt med viten og vilje. Ofte til tross for kunnskap om naturverdier og konsekvenser. Andre ganger har utbyggingen vært muliggjort av liten kunnskap. Konsekvensen har vært en storstilt naturnedbygging.
Presset minker ikke nødvendigvis fremover. En ny rapport fra Prosess21, et strategiarbeid for norsk prosessindustri etablert av Nærings- og fiskeridepartementet, antyder behov for 56 TWh ny kraft frem mot 2050. Horisonten kan med andre ord bli full av vindturbiner, dersom det er denne veien politikerne velger å gå.
Miljødirektoratet påpeker enorm kunnskapsmangel
I motsetning til tidligere har man nå unike muligheter til å innhente informasjon, selv om manglende kunnskap forut for utbyggingene i mange tilfeller setter begrensninger dersom man ønsker å se forskjellene før og etter utbygging. Det er kun ved Smøla man så langt har gjort etterundersøkelser av et visst omfang og kvalitet. Her har fugledøden vært stor, og tapene inkluderer over 100 havørner. NOF var blant dem som med presisjon forutså konsekvensene på Smøla, og vi klaget utbyggingen inn for Bernkonvensjonen. Etter hvert som også døde ørner og andre fugler oppdages, ofte ved tilfeldigheter, ved andre vindkraftverk, begynner vi å se omfanget av et enda større problem.
Har bygd vindkraft for å innhente erfaringer
Energimyndighetene med stor makt over natur
At man i fremtiden legger opp til større involvering fra Miljødirektoratet rundt utredningskrav, er bra. Samtidig er det helt opplagt at miljømyndighetene selv må ta aktive grep for å fremskaffe kunnskap som ikke nødvendigvis er knyttet til fremtidige enkeltprosjekt, der NVE til syvende og sist har det siste ordet.
Miljøorganisasjonene frontet et helt sentralt krav til et nytt konsesjonsregime for vindkraft, og det var at miljøforvaltningen, både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, ble tilgodesett reell makt. Slik ble det ikke. Andre sektorer med helt andre prioriteringer enn miljøhensyn styrer i realiteten norsk miljøpolitikk, og ansvaret er pulverisert. Effekten av at kommunene skal ha et avgjørende ord med i laget når vindkraftverk skal plasseres, er usikker.
- Du kan lese brevet Oppfølging av eksisterende landbasert vindkraftverk og overordnet forskning på effekter på fuglebestander – henvendelse fra Norsk Ornitologisk Forening (NOF) her.
- Se svaret fra Miljødirektoratet her.
