Naturforvaltning:
Større kommunal makt i vindkraftsaker
Det er nå et stortingsflertall for å flytte vindkraftsaker fra energiloven til plan- og bygningsloven. Slik får kommunene mer makt. Men problemene med vindkrafta vil vedvare dersom ikke miljøforvaltningen får beslutningsansvar. Vi ber om at Stortinget lytter til de anbefalingene naturvernorganisasjonene har gitt.
Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken
Publisert 12.11.2020
Vindkraft i viktige fugleområder
Endret arealbruk og fragmentering av naturområder er de primære årsakene til tap av naturmangfold i Norge, så vel som i resten av verden. Industrialiseringen av naturen er en del av dette. Vindkraftutbygging påvirker mange fugler, både trekkende og stasjonære arter. Påvirkningen skjer gjennom tap (unnvikelse), forringelse og fragmentering av leveområder og gjennom kollisjonsfare. NOFs utgangspunkt har vært å spille inn kunnskap for å minimere denne påvirkningen. Ved å hindre at vindkraftverk plasseres ved og i spesielt fuglerike områder blir skadene mindre. Slik har det ikke gått. Fasiten er nå godt kjent: Konsesjonene de siste tiårene er i stor grad gitt i konflikt med verneområder, våtmark, hubro, havørn og fugletrekk. Naturverdier er neglisjert. Etter å ha påpekt feil og mangler ved konsesjonsreglene og energimyndighetenes praktisering i tiår, hilser vi endringer velkommen.
Miljøforvaltningen må ha mer makt
Endringene det nå er flertall for på Stortinget vil gi kommunene større kontroll på egne areal. Slike grep vil føre til bedre diskusjoner lokalt og mer demokratiske prosesser. Dersom vi får et mer overordnet blikk på arealdisponeringer er det et steg i riktig retning. Ordningen skal følges av økonomiske insentiver der kommunene sitter igjen med mer økonomisk gevinst etter utbygging. I et slikt spill kan naturen fortsatt bli en taper. Her er det naturlig å minne om at svært mange kommuner har ønsket vindkrafta velkommen. En del har riktignok snudd i ettertid, som følge av økende folkelig motstand og bedre innsikt. Det de trodde var en del av et grønt skifte, var egentlig forringelse av folks livskvalitet og identitet. Leveområder for artene vi deler jordkloden med ble bygd ned.
Miljøforvaltningen blir fortsatt avspist med liten innflytelse i vindkraftsaker dersom ikke Stortinget tar ytterligere grep. For oss er det et ufravikelig krav at miljømyndighetene må ha en likeverdig rolle i konsesjonssystemet, og at dette rigges slik at naturhensyn vektlegges tungt. Det er nødvendig med en egen tillatelse fra miljømyndighetene før vindkraftverk kan etableres. For dette handler om arealforvaltning i vel så stor grad som energiforvaltning. Norsk energi- og miljøpolitikk må endres radikalt. Det må bli slutt på å bygge vindkraftverk i urørt natur. Dette er bare en måte å ødelegge verden på, bit for bit.
Gjør de riktige grepene – en gjennomgang av energipolitikken er nødvendig
Vi har to likeverdige og pågående kriser, klimakrisa og naturkrisa. De henger tett sammen, og løsningene må ligge i handlingsrommet der vi ivaretar begge – slik FNs naturpanel har understreket. I tillegg til å bruke det energioverskuddet vi allerede har, må vi utløse potensialet for ren energi bl.a. gjennom energieffektivisering i bygg og opprustning av gamle vannkraftverk. Det finnes mange smarte løsninger som sikrer elektrifiseringen vi trenger, men vi må også holde energiforbruket på et bærekraftig nivå. Bærekraft handler om å tilpasse atferd og forbruk slik at det utgjør et null- eller pluss-spill for naturen.
Snart skal regjeringens forslag til vindkraftpolitikk behandles av Stortinget. Vil Stortinget i høst spille på lag med fremtiden, eller vil de fortsette den hodeløse reisen mot en stadig mer fragmentert og svekket natur? Lytt til innspillene fra naturvernorganisasjonene!