Naturforvaltning:

Allerede før igangsetting har det vært mange farlige situasjoner ved Frøya vindkraftverk, blant annet når 14 tårnfalk samlet seg ved den ene turbinen som heldigvis sto stille akkurat da. Video og bilder er tatt av Jan-Egil Eilertsen høsten 2020.

NOF ønsker ikke flere vindkraftverk i urørt norsk natur, og mener at et vindkraftverk på Frøya er spesielt uforsvarlig. Som vi vet har motstanden mot vindkraft på Frøya vært enorm, men energimyndighetene har likevel tillatt oppføringen av Frøya vindkraftverk.

Nok et angrep på den sterkt truede hubroen

I mars i år opplevde vi at Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) lempet på vilkårene som skulle sukre pillen for den sårbare hubroen. På grunn av forsinkelser bad utbygger om å fortsette arbeidet i en avmerket hensynsone også inn i perioden 20. mars–15. august, som ble definert som hubroens hekketid.

Store naturinngrep må til for å etablere vindkraft. Foto: Jan-Egil Eilertsen.

Vi ba da om full stans mens klagen ble behandlet, uten at dette førte frem. Virkningene vindkraftverket vil få for de hekkende hubroparene kan man bare tenke seg. I tillegg til luftspenn med kraftledninger representerer vindturbiner en kollisjonsrisiko for hubro. Etablering av vindkraftanlegg kan videre medføre kollisjonsrisiko og unnvikelsesatferd hos flere av hubroens byttedyr. Et annet stort problem er habitatødeleggelsene som utbyggingen av slike anlegg medfører, og vindturbiner bør unngås i kjente hubroterritorier.

Krav om overvåking av drepte fugler

Utbyggerne i TrønderEnergi har også fått andre krav vi nå er spente på om blir fulgt. Ved godkjenningen av detaljplan/MTA-plan krevde man at TrønderEnergi Vind skal legge fram et overvåkingsprogram for å innhente kunnskap om havørn og hubro som kolliderer i vindkraftverket. Programmet skal sendes NVE for godkjenning før turbinene settes i ordinær kraftproduksjon. I starten av oktober ble de første turbinene satt i prøvedrift, men NVE har ikke mottatt TrønderEnergi Vind sitt forslag til overvåkingsprogram.

Millioner av fugler trekker langs vestkysten

Fugletrekket er et fenomen og økologisk funksjon som må beskyttes, og trekkveier til alle arter må sikres. Mange arter er i tilbakegang, og vindkraftas samlede effekt som en ny trussel vet vi altfor lite om. En rapport fra European Bird Census Council (EBCC) var konklusjonen at de 170 undersøkte artene samlet sett hadde hatt en tilbakegang på 15 % siden 1980. Tilbakegangen er større i Fennoskandia enn i de fleste andre undersøkte regionene, og mange av artene vi snakker om er vanlige trekkfugler i Norge. Konsesjoner langs vestkysten ligger i trekkruten til millioner individer av disse artene, men konfliktnivået er systematisk bagatellisert av NVE.

Ta lærdom av Smøla!

NOF etterspør også hvor viljen til å lære av den kunnskapen vi allerede har høstet blir av, først og fremt fra Smøla, det eneste stedet etterundersøkelser av noe omfang er foretatt. Har vi ikke lært noe av erfaringene fra Smøla, der nå over 100 havørner har mistet livet i møtet med vindturbinene? Bare et havørnpar hekker nå i/nær vindkraftverket, men det er ingen indikasjoner på redusert kollisjonsfrekvens for havørn. Erfaringene fra Smøla viser at ørene ikke lærer å unnvike vindkraftverket. Dødeligheten holder seg høy, og på Smøla har voksendødeligheten hos etablerte par økt markant. Denne kunnskapen må tas i bruk for å beskytte bestanden og enkeltindivider av havørn og andre kollisjonsutsatte arter.