Naturforvaltning:
Vindkraft på høring: Et dysfunksjonelt forvaltningssystem
Stortingsmeldingen for vindkraft på land er i disse dager på høring i Stortinget, og åtte natur- og friluftsorganisasjoner ber nå om at Stortinget gjør en rekke innstramminger i meldingen. NOF har også sendt et separat innspill, med klare anbefalinger som kan bidra til at naturen sikres på en bedre måte.
Av Martin Eggen
Publisert 18.10.2020
Stortingsmeldingen for vindkraft på land er i disse dager på høring i Stortinget, og åtte natur- og friluftsorganisasjoner ber nå om at Stortinget gjør en rekke innstramminger i meldingen. Norsk Friluftsliv, Den Norske Turistforening (DNT), Norges Jeger- og Fiskerforbund, Naturvernforbundet, Sabima, Norsk Ornitologisk Forening, Natur og Ungdom samt WWF Verdens naturfond har gått sammen og formulert tolv krav til stortingsmeldingen for å sikre at naturverdier blir tatt på alvor. Til sammen representerer organisasjonene rundt en million medlemmer. I NOFs seperate innspill krever vi en total stans i vindkraftutbyggingen. Naturødeleggelsene er enorme, og vi har ikke nok kunnskap om konsekvensene for fugler og annen natur.
– Hele vindkraftpolitikken må legges om. Vi sett hvor galt det kan gå når myndighetene presser gjennom store prosjekter uten å utrede skikkelig hvordan de vil påvirke natur, truede arter, naturbaserte næringer og friluftslivet. Nå trenger vi et regelverk som hindrer at slike konsesjoner blir gitt i framtiden, men meldingen som ligger på bordet er ikke tydelig nok til å oppnå dette, sier styreleder i DNT, Per Hanasand.
Organisasjonene støtter regjeringens forslag om en lovendring som gir adgang til å avslå vindkraftsaker på et tidlig stadium. De understreker at kriteriene for tidlig avslag må være rettslig hjemlet, og hindre utbygging av vindkraft i:
• Store sammenhengende naturområder med urørt preg
• Nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder
• Landskap av nasjonal og vesentlig regional interesse
• Områder i randsonen til verneområder
• Områder med over 20 prosent myr eller andre viktige naturtyper
• Villreinområder
• Områder med rødlistede arter som påvirkes negativt av vindkraftutbygging
• Områder med konsentrert fugletrekk, samt viktige hekkeområder
• Områder som er viktige for samisk reindrift og kultur
– Vi trenger klare kriterier for tidlig avslag som kan heve terskelen for å melde og søke konsesjon til dårlige prosjekter. Vi håper at dette tvinger vindkraftaktørene til å bruke mer tid og penger selv på å finne områdene hvor vi kan få mest mulig kraft til lavest kostnad for naturen, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.
De åtte organisasjonene mener at energiloven må endres slik at natur og friluftsliv alltid skal vektlegges ved tildeling av konsesjon, og at miljøforvaltningen må få en større, formell rolle i vindkraftsaker. Miljømyndighetene bør ha ansvar for å bestemme om et inngrep har akseptable miljøkonsekvenser, og bør også ha ansvar for utredninger og kartlegging. Videre skriver organisasjonene at Miljødirektoratet må få det formelle ansvaret for konsekvensutredning på klima- og miljøområdet, og nye rutiner for kvalitetssikring må bli innført. Konsesjoner må også kunne trekkes tilbake hvis man får ny kunnskap om konsekvensene for natur og friluftsliv.
– Det må bli slutt på å bygge vindkraftverk i urørt natur. Dette er bare en måte å ødelegge verden på bit for bit. Hensynet til naturen veier ikke tungt nok hos NVE og OED, og det er nødvendig med en egen tillatelse fra miljømyndighetene før vindkraftverk kan etableres, sier Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening.
– Vi må ta vare på naturen for å bidra til å løse klimautfordringene, og vi må løse klimautfordringene for å ta vare på naturen. Dette må Stortinget legge til grunn når de skal behandle vindkraftmeldingen og legge rammene for framtidens energipolitikk, sier Eldar Berli, generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Organisasjonene understreker at det må tas konkrete grep for å sikre bedre kvalitet i konsekvensutredningene. – I mange vindkraftsaker er det gitt konsesjon på et tynt kunnskapsgrunnlag. Uten skikkelig kartlegging av naturverdier og utredning av konsekvensene for natur, friluftsliv og naturbaserte næringer gjennomført av kompetente og kvalitetssikrede kartleggingsfirmaer, risikerer vi store og negative konsekvenser, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.
Organisasjonene ønsker også at regjeringen nedsetter en ressursgruppe hvor miljø- og friluftsorganisasjoner er representert. Denne gruppen bør involveres tidlig i prosessen med planlagte endringer i konsesjonssystemet. På lengre sikt mener organisasjonene at det er behov for å se fornybar energi i et større perspektiv. – Vi mener Stortinget bør be regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for og utbygging av fornybar energi, hvor alternative energikilder veies opp mot hverandre. Vi trenger en helhetlig energi- og klimastrategi som sikrer at man velger de beste tiltakene både for klima, biologisk mangfold, friluftsliv, lokalsamfunn og bolyst, sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
Organisasjonene ønsker også at regjeringen nedsetter en ressursgruppe hvor miljø- og friluftsorganisasjoner er representert. Denne gruppen bør involveres tidlig i prosessen med planlagte endringer i konsesjonssystemet. På lengre sikt mener organisasjonene at det er behov for å se fornybar energi i et større perspektiv. – Vi mener Stortinget bør be regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for og utbygging av fornybar energi, hvor alternative energikilder veies opp mot hverandre. Vi trenger en helhetlig energi- og klimastrategi som sikrer at man velger de beste tiltakene både for klima, biologisk mangfold, friluftsliv, lokalsamfunn og bolyst, sier Siri Meland, fungerende generalsekretær i Norsk Friluftsliv.
– Regjeringen har lagt fram en vindkraftmelding som skal ta mer hensyn til natur og friluftsliv, men vi er bekymret for at det er mange fine ord og få konkrete tiltak. Naturen må tas på alvor i vindkraftpolitikken, og det trengs langt kraftigere lut for å unngå at vindkraftutbygging ødelegger viktige natur- og friluftsområder i Norge, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
