Naturforvaltning:
Havvindtilhengere – gå og se på havsulene!
Mange politikere ønsker vindkraftutbygging til havs, for da får vi vindturbinene vekk fra naturen. Som om ikke det er natur til havs! «Havrommet» huser store ressurser og mengder av sjøfugler, også der vindkraftverket Havsul I er planlagt på Mørekysten. Roger Engvik anbefaler en tur ut for å lære av fuglene.
Av Roger Engvik
Publisert 12.10.2020
Jeg har anbefalt nordvestlandske politikere og tilhengere av vindturbinbygging i sjøen om å ta turvegen rundt Sævollen - Tueneset i Ålesund. Der kunne de i høst se havsulene stupe ned i sjøen for å ta stimfisk, sannsynligvis sil (tobis). I flere uker var mange hundre havsuler i luftrommet over Hessafjorden og Breisundet – og inn i Valderhaugfjorden.
Havsulene kom fra kolonien på Runde, men de streifer atskillig lenger langs kysten for å søke opp fiskestimer å stupe ned i. Dette er fugler med vid aksjonsradius!
Og når vi sto nedenfor Sukkertoppen – eller oppe på fjellet – og så sulene stupdykke, da var det lett å forestille seg hva som hadde skjedd om en skog av vindturbiner stod midt i dette matfatet – der også havørner hadde møtt opp for å «mobbe» mat fra de store sjøfuglene. Som en venn av meg uttrykte det: «Aktiviteten ved Tueneset minner om hva som vil skje den dagen fisken i stedet befinner seg innunder vindkraftanlegget med det djevelsk ironiske navnet Havsul I».
Han har så rett. Det er nesten ikke til å tro at dette navnet ble valgt på prosjektet i fjøresteinene litt lenger nord. Og i tillegg til havsulene, og de mange hundre skarvene som flyr i flokk etter fiskestimene, vil et utall av trekkfugler måtte passere gjennom industrifeltet med slagkraftige turbinvinger. Gjennom galskapen man planlegger ute i sjøen. I det grunne, viktige gyteområdet og oppvekstområdet for fisk og krepsdyr.
Det er så lett å glemme at vi har natur under havflata. Natur vi ikke ser, men som er viktig for så mange arter som sjølsagt blir berørt negativt om kraftindustrien gjør sitt forurensende inntog. Man trenger ikke være forsker for å skjønne det.
Når jeg hører politikere bruke begrepene «grønt skifte», «grønn omstilling» og «grønn industri», ser jeg for meg rasering av natur, usannheter og kostbar symbolpolitikk. I beste fall uvitenhet og unnfallenhet.
Politikere og byråkrater burde gå til havsulene og bli klokere.
Det er ikke bare kollisjoner som er et problem for sjøfugler. Tap av leveområder er også alvorlig. I magasinet Marine Biology (2020, vol. 167) beskrives hvordan vindturbiner påvirker habitatbruken for lomvier.
